Jørgen M.B. Grønneberg er bokaktuell også denne høsten, der forfatteren fokuserer på «det grønne sporet» i klimadebatten.
Grønneberg kommer med forslag til løsninger i en global debatt der blant annet metoder for å oppnå stabilisering av verdenstemperaturen står sentralt. I noe av grunnlaget for sitt engasjement viser forfatteren til en advarsel fra FNs generalsekretær António Guterres, som 17. september 2021 uttalte:
«Går ikke klimautslippene ned, er verden på vei mot 2,7 graders oppvarming. Det vil i så fall være katastrofalt».
NY BOK: Jørgen M.B. Grønneberg engasjerer seg sterkt i klimadebatten, denne gangen med sin tredje bokutgivelse: «Det grønne sporet» (Foto: privat).
FN krever enstemmighet
Det er en sammenhengende tråd i Jørgen M.B. Grønnebergs forfatterskap tilknyttet disse verdensomfattende problemstillingene. I sin bok «Hvem kan løse klimakrisen – Klima og lederskap i en krevende tid» er han ikke særlig begeistret over FNs ineffektivitet.
Grønneberg viser til at FNs mål er «å oppnå stabilisering av konsentrasjonene av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre farlige påvirkninger av klimasystemet», men at vedtak krever enstemmighet.
LES MER om boken «Hvem kan løse klimakrisen» her
I kravet om enstemmighet ligger et hovedproblem. «FNs klimaregime er en organisatorisk bastard, som ikke ville ha sett dagens lys med den kunnskap vi i dag har om klimagassenes innvirkning på verdenstemperaturen og konsekvensene av dette», skriver Grønneberg i boken «Hvem kan løse klimakrisen», utgitt på Kolofon Forlag i 2020.
Her konkluderer han med at den korteste vei til målet er å effektivisere FN, og han mener dette best kan gjøres ved å utvide sikkerhetsrådets mandat til også å omfatte klimaendringer - fordi disse allerede er årsak til krig, og i eskalerende grad.
Putin forsterker
Men så er det FNs bestemmelser om enstemmighet som på nytt står i veien: Da en slik mandatendring ble tatt opp i Sikkerhetsrådet, stemte 12 av 15 for. Russland stemte imot mens Kina avsto fra å stemme. Begge disse er blant landene som kan nedlegge veto, påpeker Grønneberg.
Denne problematikken vil vedvare, mener forfatteren i sin nye bok «Det grønne sporet». Grønneberg viser til at Putins invasjon i Ukraina vil legge FN-sporet dødt i mange år fremover, fordi Russland vil stemme imot det meste av det vestlige land vil stemme for.
Og for klimaets del kan dette bli dramatisk. Grønneberg forklarer det slik:
To vedtak er helt avgjørende hvis FN skal bli noe annet enn « a lame duck». Ett om et globalt system for prising av utslipp, og ett om utvidelse av sikkerhetsrådets mandat.
– Slik prising vil fortsette å være en uløst sak på grunn av store interessemotsetninger; særlig mellom kull- og oljegigantene og resten av verden, og forslaget om mandatendring for sikkerhetsrådet vil fortsatt bli latterliggjort av Putin, mener Grønneberg.
Det grønne sporet
Dette er et begrep som betegner et privat- og statskapitalistisk hovedspor. Grønneberg mener det er et spor som er verd å følge, fordi det virker: Til tross for at Putin har lagt FN-sporet dødt, det fungerte heller ikke før invasjonen av Ukraina, mener forfatteren at verdenstemperaturen vil kunne stabiliseres ned mot +1,5 grader.
– Dette blir utfallet når «S-kurven» legges til grunn. Begrepet ble introdusert av vitenskapsmannen Thomas Kuhn i boken «The Structure og Scentific Revolutions» i 1962. Kurven viser utviklingsløp fra idé via vekst og modning til avvikling. En av S-kurvens drivkrefter er hva som betaler seg best av brunt og grønt; kapitalismens veiviser også i Russland og Kina, argumenterer Grønneberg, som utdyper hvorfor han mener det er håp:
«Anvendt på fornybar energi som viktig innsatsfaktor, tilsier S-kurven at slik energi vil utkonkurrere fossil i tide; den ekspansive vekstfasen er nært forestående».
De grønne aktørene
En annen drivkraft er grønne innovasjoner. International Energy Agency (IEA) har anslått at 45 prosent av utslippsreduksjonene for netto null i 2050 kommer fra teknologier under utvikling. Med så mye som rundt 6000 verdenspatenter knyttet til ny «grønn» teknologi i toppåret 2011 (OECD), sier S-kurvens profil oss IEA kan få rett, mener Grønneberg.
Forfatteren viser også til «De grønne aktørene». «Det er betryggende at 615 selskap, organisert i Climate Action 100+, som i sum står for 80 % av globale utslipp, har forpliktet seg til å prestere på netto null i eget selskap i tide. – Dette er aktørene på det grønne sporet, og det vil levere på klimamål fordi ledere i industri og finans tar og vil bli stilt til ansvar; noe som ikke er tilfelle med statsledere og på FN-nivå, mener Jørgen M.B. Grønneberg.
Og han kommer med følgende kraftsalve:
– Å hevde at Vestens kapitalisme må styrtes for å levere på klimamål er sludder og vås.
Global landsby