Søk

– Aktører på det grønne sporet leverer fordi ledere tar ansvar

Oppdatert: 11. nov.

Jørgen M.B. Grønneberg er bokaktuell også denne høsten, der forfatteren fokuserer på «det grønne sporet» i klimadebatten.


Grønneberg kommer med forslag til løsninger i en global debatt der blant annet metoder for å oppnå stabilisering av verdenstemperaturen står sentralt. I noe av grunnlaget for sitt engasjement viser forfatteren til en advarsel fra FNs generalsekretær António Guterres, som 17. september 2021 uttalte:


«Går ikke klimautslippene ned, er verden på vei mot 2,7 graders oppvarming. Det vil i så fall være katastrofalt».

NY BOK: Jørgen M.B. Grønneberg engasjerer seg sterkt i klimadebatten, denne gangen med sin tredje bokutgivelse: «Det grønne sporet» (Foto: privat).


FN krever enstemmighet

Det er en sammenhengende tråd i Jørgen M.B. Grønnebergs forfatterskap tilknyttet disse verdensomfattende problemstillingene. I sin bok «Hvem kan løse klimakrisen – Klima og lederskap i en krevende tid» er han ikke særlig begeistret over FNs ineffektivitet.


Grønneberg viser til at FNs mål er «å oppnå stabilisering av konsentrasjonene av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre farlige påvirkninger av klimasystemet», men at vedtak krever enstemmighet.



I kravet om enstemmighet ligger et hovedproblem. «FNs klimaregime er en organisatorisk bastard, som ikke ville ha sett dagens lys med den kunnskap vi i dag har om klimagassenes innvirkning på verdenstemperaturen og konsekvensene av dette», skriver Grønneberg i boken «Hvem kan løse klimakrisen», utgitt på Kolofon Forlag i 2020.


Her konkluderer han med at den korteste vei til målet er å effektivisere FN, og han mener dette best kan gjøres ved å utvide sikkerhetsrådets mandat til også å omfatte klimaendringer - fordi disse allerede er årsak til krig, og i eskalerende grad.


Putin forsterker

Men så er det FNs bestemmelser om enstemmighet som på nytt står i veien: Da en slik mandatendring ble tatt opp i Sikkerhetsrådet, stemte 12 av 15 for. Russland stemte imot mens Kina avsto fra å stemme. Begge disse er blant landene som kan nedlegge veto, påpeker Grønneberg.


Denne problematikken vil vedvare, mener forfatteren i sin nye bok «Det grønne sporet». Grønneberg viser til at Putins invasjon i Ukraina vil legge FN-sporet dødt i mange år fremover, fordi Russland vil stemme imot det meste av det vestlige land vil stemme for.


Og for klimaets del kan dette bli dramatisk. Grønneberg forklarer det slik:


To vedtak er helt avgjørende hvis FN skal bli noe annet enn « a lame duck». Ett om et globalt system for prising av utslipp, og ett om utvidelse av sikkerhetsrådets mandat.


– Slik prising vil fortsette å være en uløst sak på grunn av store interessemotsetninger; særlig mellom kull- og oljegigantene og resten av verden, og forslaget om mandatendring for sikkerhetsrådet vil fortsatt bli latterliggjort av Putin, mener Grønneberg.


Det grønne sporet

Dette er et begrep som betegner et privat- og statskapitalistisk hovedspor. Grønneberg mener det er et spor som er verd å følge, fordi det virker: Til tross for at Putin har lagt FN-sporet dødt, det fungerte heller ikke før invasjonen av Ukraina, mener forfatteren at verdenstemperaturen vil kunne stabiliseres ned mot +1,5 grader.


– Dette blir utfallet når «S-kurven» legges til grunn. Begrepet ble introdusert av vitenskapsmannen Thomas Kuhn i boken «The Structure og Scentific Revolutions» i 1962. Kurven viser utviklingsløp fra idé via vekst og modning til avvikling. En av S-kurvens drivkrefter er hva som betaler seg best av brunt og grønt; kapitalismens veiviser også i Russland og Kina, argumenterer Grønneberg, som utdyper hvorfor han mener det er håp:

«Anvendt på fornybar energi som viktig innsatsfaktor, tilsier S-kurven at slik energi vil utkonkurrere fossil i tide; den ekspansive vekstfasen er nært forestående».


De grønne aktørene

En annen drivkraft er grønne innovasjoner. International Energy Agency (IEA) har anslått at 45 prosent av utslippsreduksjonene for netto null i 2050 kommer fra teknologier under utvikling. Med så mye som rundt 6000 verdenspatenter knyttet til ny «grønn» teknologi i toppåret 2011 (OECD), sier S-kurvens profil oss IEA kan få rett, mener Grønneberg.


Forfatteren viser også til «De grønne aktørene». «Det er betryggende at 615 selskap, organisert i Climate Action 100+, som i sum står for 80 % av globale utslipp, har forpliktet seg til å prestere på netto null i eget selskap i tide. – Dette er aktørene på det grønne sporet, og det vil levere på klimamål fordi ledere i industri og finans tar og vil bli stilt til ansvar; noe som ikke er tilfelle med statsledere og på FN-nivå, mener Jørgen M.B. Grønneberg.


Og han kommer med følgende kraftsalve:


– Å hevde at Vestens kapitalisme må styrtes for å levere på klimamål er sludder og vås.


Global landsby

Forfatteren forstår selvsagt at veien til målet er kronglete. Han tenker også store tanker. Ett eksempel fra Grønnebergs nye bok er hentet fra kapittelet «Ja, vi elsker dette landet», der følgende dilemma omtales: Stor og skadelig oljeproduksjon, enorm oljerikdom, nødvendigheten av å dele Equinor i et grønt og et brunt selskap - sammenholdt med muligheten for å skape « a global champion in renewables», altså en «global mester i fornybar energi.


– Forfatteren utdyper: – Tanken om bygging av en demokratisk Global Green Village med en milliard digitale innbyggere, et slags klimaets Facebook, er spennende.


Erfaren aktør

Jørgen M.B. Grønneberg, født i 1944, bør være godt kvalifisert til å vite hva han skriver om. Han har vært vekselvis eier og leder av markedsundersøkelsesselskaper og virksomheter som tilbyr ledelseskonsultasjon i både Skandinavia og Storbritannia, alle etter hvert kjøpt opp av internasjonale konkurrenter.


Gjennom fire tiår har han arbeidet som senior strategirådgiver for administrerende direktører innen energi, finans, shipping, IKT og på oppdrag fra myndigheter. Han har blant annet ledet to norske regjeringsutvalg med fokus på industriell utvikling.


«Det grønne sporet» er hans tredje bokutgivelse. I 2012 utga han «Om strategisk ledelse, hvis ansvaret er ditt» på Hegnar Media, mens «Hvem kan løse klimakrisen» utkom på Kolofon Forlag i 2020.