Anne Løstegård er aktuell med romanen «Hjemmesykepleieren» her på Kolofon. Vi har tatt en prat med debutanten, som i skrivende stund lader opp til lanseringen på Gran Canaria. Hva drev henne til å skildre nettopp yrket som ga boken tittelen sin?
Anne Løstegård
«Jeg har jobbet på skoler og kontorer, men tok et år i hjemmetjenesten som vikar. Det var en interessant opplevelse. Jeg ble kjent med mange eldre som var avhengig av hjelp for å takle hverdagen. Dette fikk meg til å tenke over mange ting og skjebner som rammer oss mennesker. Jeg lærte mye,» forteller Løstegård.
Egne jobberfaringer var dermed en bærebjelke i manusarbeidet, selv om fortellingen er fiksjon. Underveis dukker også en berømt forfatterkollega opp; selveste Knut Hamsun. «Som Hamsun-fan måtte jeg ha ham med,» røper Løstegård. Hun har dessuten en indirekte personlig link til legenden: Annes oldefar traff Hamsun da han jobbet i Amerika.
Løstegård beskriver «Hjemmesykepleieren» som en lett sjangeroverskridende roman, med både hyggelige opplevelser og mindre hyggelige momenter. Hemmeligheter og fortielser står sentralt i fortellingen, mye på grunn av tidene den omhandler; den starter i 1940, og fortsetter fram til vår tid. Bokens hovedperson er hjemmesykepleieren Helena på avdeling Frogner. Hun er omsorgsfull, snill og nysgjerrig, men tåler ikke urettferdighet.
«Jeg koste meg med å skrive boken,» smiler Anne. «Og jeg anbefaler Kolofon forlag, de er dyktige og hyggelige. Jeg følte at jeg ble godt mottatt.»
Løstegård leser mye, liker ting hun lærer noe av. Som historiske romaner, eller fortellinger om aktuelle hendelser både i Norge og andre steder i verden. Debuten som forfatter har allerede gitt mersmak. I skuffen har hun et nytt manus liggende. «Boken heter ´Italiareisen´. Jeg skal skrive det om litt og tilføye noe mer, så får vi se. Kanskje forsøker jeg å gi ut den også?» avslutter Løstegård entusiastisk.
«Hjemmesykepleieren» ligger klar i bokhandelen vår 11. mars.