Søk

Nonnen som rømte og fridde til Martin Luther

– Det sier mye om hennes lengsel etter frihet at hun turte å lese forbudt informasjon om Martin Luther og stikke av fra klosteret, for hun risikerte dødsstraff for begge deler.


Det sier forfatter Live Bressendorf Lindseth om sin femte bok, denne gangen fortellingen om Katharina von Bora, etter hvert Martin Luthers ektefelle, og i sin samtid en viktig feminist under reformasjonen.

FEMTE BOK: Live Bressendorf Lindseth er på nytt bokaktuell, denne gangen med historien om Katharina von Bora, Martin Luthers kone, en viktig feminist under reformasjonen (Foto: Stig Nilsson).


Fiskehandler hjalp

Katharina von Bora ble satt bort i et kloster som barn. Mange år senere rømte hun, sammen med 11 andre nonner. Som i litt av en thrillerfilm, gjemte de seg i en betrodd fiskehandlers tomtønner og på hest og kjerre kom de seg til Wittenberg, der Martin Luther under fyrstens beskyttelse levde og arbeidet, på tross av at han var lyst i bann.


Viktig støttespiller

Forfatter Live Bressendorf Lindseth er født i 1950 i København, men har mesteparten av sitt liv bodd i Norge. Nå bor hun i Oslo og arbeider som kommunikasjonsrådgiver og frilansjournalist.


Bressendorf Lindseth har i perioden 2002 til 2009 utgitt fire bøker med kroppsspråk og førsteinntrykk som tema. I sin femte bok skriver hun historien om Katharina von Bora.


– Hun ble svært viktig for Martin Luther, ikke bare som hans kone gjennom mange år, men også som organisator, sparringpartner og til tider hovedforsørger. Det var hun som tok seg av ektemannens forretninger. I perioder da Luther var syk og nedbrutt, var det hun som støttet ham over kneikene. Jeg tror rett og slett ikke Martin Luther hadde klart å produsere så mye som han gjorde de femten siste årene av sitt liv, uten henne, sier Live Bressendorf Lindseth.


Underslått av historikere


– Bortsett fra religiøse grunner, hvorfor ville hun slutte seg til Martin Luther?

– Det var det tre hovedgrunner til. Han raste mot tvangsplassering av jenter i klostre og støttet nonner som rømte. Han forkastet sølibatet som menneskefiendtlig. Og han hadde et positivt kvinnesyn sammenliknet med datiden og hevdet at sex skulle bidra til gjensidig glede i ekteskapet. Så avgjørende var kvinnens begjær, hevdet Luther, at dersom en mann ble impotent eller ikke kunne tilfredsstille kvinnen, hadde hun krav på skilsmisse.


– Med tiden var Luther også tydelig på at ekteskapet var et likeverdig partnerskap og at kvinner måtte få både juridiske og økonomiske rettigheter! Disse delene av Luthers lære har historikere feid under teppet. Derfor hevdes det utrolig nok den dag i dag, 500 år etter reformasjonen, i enkelte lutherske miljøer at kvinner skal underordne seg menn i ekteskapet og overlate både den økonomiske og juridiske styringen til dem, sier Live Bressendorf Lindseth.