Søk

Rystende historier i bok om barn på flukt

Oppdatert: 5. aug. 2021

– Vi har glemt Nansens nestekjærlighet overfor flyktninger, sier forfatter Odd Erik Germundsson (73).

Han er nå aktuell med boken «Hør oss!», i forsøket på å skape debatt og å snu en utvikling han mener er umenneskelig i forhold til enslige barn og unge på flukt som søker nødhavn i Norge, men som etter hans mening ikke lenger tas imot i humanismens navn.



SUKSESS: Barneflyktningen Muhammed Naser Akbari (23) og pedagogen, sosialantropologen og forfatteren Odd Erik Germundsson (73) er gode venner. Naser er representant for én av de få suksesshistoriene som foreldreløse barn på flukt til Norge kan fortelle. – Jeg har mye å takke Norge for, sier den fremtidige lektoren i fysikk og matematikk (Foto: privat).



Mur av byråkrati

– De møter en mur av byråkrati og de får ikke tale sin egen sak, sier Germundsson.– Jeg er opprørt over hvor lemfeldig sakene til mange av disse foreldreløse barn og unge blir behandlet, sier han.


– Ifølge boken din har vi å gjøre med mange, mange barn som kommer fra krig, overgrep, drap og elendighet?

– Ja, det er helt hjerteløst. Vi må få en slutt på dette. Vi må hjelpe mange flere. Den eneste måten å gjøre det på er å velge politikere som bekjenner seg til humanismen og som snur opp ned på den fraskrivelse av ansvar for medmenneskers skjebner som verdens rikeste land i dag står for, sier en opprørt forfatter.

Kjærlighet og respekt


Odd Erik Germundsson vet hva han snakker om. Han er pedagog og sosialantropolog og begynte å jobbe med enslige barn og unge på flukt allerede i 1988. De seneste 18 årene har han vært verge for anslagsvis 300 enslige flyktningbarn.


– Svært mange av dem er det vi kaller traumatiserte når de kommer til Norge. Det betyr at de har mange vonde opplevelser i bagasjen og ettervirkninger etter dem, fordi de ikke har hatt muligheter til å få dem bearbeidet.


– Gjennom 33 års arbeid med dette har jeg lært meg at det bare er en eneste medisin som virker, nemlig kjærlighet og respekt, sier Odd Erik Germundsson.



På kant med FN


I en videoreportasje tilknyttet bokutgivelsen støtter også skuespiller Svein Erik Tindberg opp om boken «Hør oss!» Blant annet leser han sitt eget dikt «Soria Moria», en sterk og følelsesladet tekst som også har fått stor oppmerksomhet på YouTube. Da hans selv publiserte dette diktet i 2020, ble innslaget sett av mer enn en kvart million mennesker i løpet av tre døgn.


Germundsson får også støtte fra stortingsrepresentant Karin Andersen (SV). – Såkalt innvandringsregulerende hensyn trumfer nå barns rettigheter i Norge, sier hun.


Karin Andersen er leder av Stortingets kommunal og forvaltningskomite og er kjent for sitt engasjement i forhold til enslige flyktningbarn og den behandling Norge gir dem. Hun mener mange burde lese Germundssons bok «Hør oss!», for å få innsikt i den behandling som hun mener søknader fra barn på flukt får i verdens rikeste land. – Norge er i dag på kant med det FN sier i forhold til hvordan vi skal tolke flyktningkonvensjonen og barnekonvensjonen. Jeg er rett og slett sint på vegne av disse barna og den behandlingen de får her hjemme, sier stortingsrepresentant Karin Andersen.



Stolt historie glemt


Forfatteren selv mener at nordmenn har sluttet å bry seg. – Vi har glemt Nansens nestekjærlighet mot flyktninger, sier Germundsson. – Nansen som skapte flyktningepassene, så flyktninger fra den gamle Sovjet og fra Armenia kunne reise til og bosette seg i et helt annet land, sier han.


– Politikerne og byråkratene har i dag glemt Norges stolte, humanitære historie, til fordel for fremmedhat og fremmedfrykt, og det vi kaller den strenge, men rettferdige asylpolitikken vår. Den har til hensikt å skremme folk vekk, for at Norge skal slippe å ta seg av noen få av de 80 millioner flyktninger som fins i verden i dag, sier Odd Erik Germundsson


Forfatteren håper hans bok skaper debatt både i valgkampen og i tiden etter at nytt Storting og ny regjering er på plass, og at den fører til en kursendring.

Noen lykkes


Bildet er ikke helsvart. Noen få kommer seg igjennom både byråkrati, flyktningmottak og traumer. Ett eksempel er Muhammed Naser Akbari (23), helt alene her i verden, tidligere bosatt i Moss, nå i Ås, der livet er i ferd med å bli riktig så fint for mannen som i sin tid flyktet fra krigshandlingene i Afghanistan, og kom til Norge som mindreårig.


– Jeg har kommet meg igjennom mye og er svært takknemlig for de sjansene Norge har gitt meg, sier 23-åringen, som til daglig kaller seg Naser.


Han har fått seg jobb som servitør og han bruker inntektene til å finansiere studier. På tross av lese- og skrivevansker har han lest og lest og ikke gitt opp å bestå til eksamener selv om han ikke lykkes etter første forsøk.


Han er nå ferdig med første studieår på sin vei til å bli lektor, med blant andre fagene matematikk og fysikk.


– Uten hjelp fra både Germundsson, venner og mange andre hadde jeg aldri klart meg. Jeg har mye å takke for, sier Naser.