Bli herre i ditt eget psykologiske hus

Hvorfor det er så vanskelig å følge alle de gode rådene vi får overalt?

Psykologspesialist Stig A. Hjelland har svaret.

I sin nye bok Du og dine vakthunder viser Hjelland på konkret vis hvordan vårt psykologiske forsvar likner overbeskyttende «vakthunder» som gjør oss bjørnetjenester. Resultatet? Vi forkludrer kontakten med med oss selv og våre ressurser, og relasjonene til andre mennesker. Da trengs enkle og håndfaste løsninger for frigjøring og mestring – noe boken byr på i rikt monn.

Vi har tatt et lite dypdykk ned i materialet sammen med forfatteren selv.

Gratulerer med utgivelse, Stig! Hva ble utslagsgivende for at du valgte å sette deg ned og skrive?

– Jeg har puslet med denne boken i over 30 år. Den har tatt form etter hvert som min egen forståelse, modning og erfaring har økt. Gjennom arbeidet med dyperegående terapi, selvutvikling og undervisning, utviklet jeg et sett pedagogiske bilder og lignelser som klientene har vært glade for.

– Å eksternalisere uhensiktsmessige psykologiske mønstre, gjør det lettere å innse egne skyggesider, egne bidrag til konflikter og å forstå hvorfor dyp og ekte selvmedfølelse kan være så vanskelig. Boken er skrevet som et vennlig oversiktsperspektiv for alle som har interesse for terapi, selvutvikling eller mindfulness.

Kort fortalt, hvem er disse “vakthundene” i tittelen som forkludrer hverdagen vår?

– Utrolig mye av vår daglige psykologiske funksjon går på autopilot. Innfall, vurderinger og impulser oppstår i oss, og vi sier på en måte “… det er meg …”. Vi identifiserer oss vanemessig med disse, og er faktisk også ofte beredt til å forsvare selv rene tåpeligheter i oss selv. Vi er ikke herrer i eget psykologiske hus.

– Vakthundene dreier seg om forsvarsstrukturer utviklet som svar på psykologisk smerte, savn eller fare i barndommen. De fraråder naken og ærlig kontakt både med oss selv og andre - og fremholder at "livet er en kamp”, at det ikke finnes noen "kjære mor" … Altså slik jungelgutten Mowgli overlevde gjennom å identifisere seg med ulver. Fortrengning, intellektualisering, unngåelse, projeksjon osv. kan være nødvendig i tidlige faser, men når barndommen først er over blir slike "tjenester" fra vakthundene gjerne til bjørnetjenester. Da blir det viktig å mestre dem, og ikke la dem "gå på tur med oss". For eksempel vil en vakthund kunne fungere som en slags overbeskyttende og sentimental mor; når vekkerklokken ringer hos den hjemmeboende unge mann kan vakthunden finne på å si: «Stakkars deg, gutt, du er jo så trett! Nå trenger du virkelig ørlite søvn til … trykk på "snooze"!» Her kan man skimte dynamikken i selvsabotering. Det krever noe å ha myndighet over seg selv/hunden, og si: «Takk for tilbudet om å nyte ytterligere søvn, men nei takk. Jeg vil heller komme tidsnok på skolen.» 

Bøker om selvutvikling er blant de klart mest populære sjangrene på bestselgerlistene i dag. Har du noen tanker rundt hvorfor?: 

– Det er ikke uten grunn. Problemet er gjerne at man inviteres til forholdsvis krevende øvelser. Jeg har lagt vekten på en konkret og enkelt forståelig pedagogikk. Ekte og dyperegående selvutvikling vil på forskjellig vis implisere mindfulness, som er en høyere eller utvidet bevissthetstilstand. Det er den eneste måten å få tilgang til faktisk å utøve vår egen frie vilje, og gjennom det kunne slutte å sabotere egen vekst og selvaktualisering. I mitt hovedfagsarbeid fra studiedagene prøvde jeg å vise at dette kan være det virksomme prinsipp overalt hvor dyperegående terapi er virksomt.

Kan du dele ett konkret og lettfattelig grep eller råd fra boka, som en smakebit på hva leserne kan vente seg?

– Ja. Her er et lite utdrag fra boken om hvordan mindfulness kan forstås: 

"La oss tenke oss en mann som ligger og sover...vi l[ser] hvor sårbart et sovende menneske er; en stillferdig og fingernem inntrenger vil for eksempel med letthet kunne ominnrede hele soveværelset, peke nese til den sovende, eller på andre måter forulempe ham. Skulle den sovende imidlertid våkne, blir det en annen sak, og trolig blir det satt en stopper for revestrekene. I sin våkne tilstand vil mannen nemlig råde over et utvidet perspektiv og et større arsenal av muligheter og valg, enn han kan som sovende.”

“Når vi beveger oss fra vanlig søvn til våken bevissthet, oppnår vi altså større autonomi og råderett over vår situasjon. Når vi beveger oss fra vanlig våkenhet til grader av mindfulness, skjer det noe lignende; vårt erkjennelsesmessige utsyn blir videre, og vi kan oppfatte situasjoner, muligheter og valg som ikke var synlige før. Dette kan også sammenlignes med å skru på lyset i et mørklagt rom. Det gjør vi jo ikke i utgangspunktet for å bedømme eller endre rommet, men når rommet fremtrer, så å si i nytt lys, oppfatter vi jo mye lettere hvor forskjellige gjenstander eller hindringer er, og får gjennom det tilgang til valg som å avstå fra å snuble inn i gjenstander eller å stange hodet i dem."

Avslutningsvis; hva synes du har vært aller artigst med å gjennomføre et eget bokprosjekt?:

– Det morsomste med å ha klart å samle disse pedagogiske perspektivene til en bok, har vært den begeistringen det har vakt, både hos kolleger og klienter når de har fått vite om boken. Det er meningen at den skal være tilgjengelig lenge, som støtte til alle som vil arbeide med seg selv.

Hjellands bok har allerede høstet gode omtaler. Verket roses for sin kreative tilnærming, og beskrives som uvanlig lettlest. Anbefales!

Du og dine vakthunder bestiller du raskt og fraktfritt her:

KJØP BOKEN HER