Søk

Bygger bro mellom norsk og samisk med barnebok

Selvkomponerte eventyr for barn på norsk og tre samiske språk ser dagens lys denne høsten.


Utgivelsen på Kolofon Forlag er både en språklig og kulturell merkedag, fordi samisk og norsk fortellertradisjon blandes i boka «Lilleprinsen og runebomma» av Rita Helmi Toivosdatter Laakso.


Rita Laakso er født i 1965, har finsk-samisk bakgrunn og er oppvokst på Vingrom i Lillehammer kommune. Hun driver eget forlag, er aktiv i samepolitisk sammenheng, og er innehaver av en håndtverksomvirksomhet i Lom, der hun nå bor.


FLERE SPRÅK: Rita Helmi Toivosdatter Laaksos barnebok «Lilleprinsen og runebomma» utgis på Kolofon Forlag på både nors, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. (Foto: Stig Nilsson)


Spunnet hjemme


– Historiene er spunnet mens jeg bodde på Vingrom og fortalte disse historiene til unger som kom på besøk i mitt barndomsrike, forteller Laakso.


– Bak huset der ligger både Nissedammen og Nestehundremeterskogen. Her bor både fremdeles smånisser og du kan ennå høre lydene, hvis du lytter i netter som er helt stille. De høres ut som lyse krystalltoner i nattemørket, sier forfatteren.


– Småfolk og underjordiske holder også til her. Du kan høre dem tusle gjennom huset, sier Rita Helmi Toivosdatter Laakso. – Alt er levende i naturen. Alt har en sjel.

Fortellertradisjon


– Familien på min fars side måtte flykte fra Finnmark til Vingrom i hui og hast, fordi Finnmark var satt i brann av tyskerne. Det var slettes ikke greit å komme fra Finnmark som en eventyrblanding av finske, kvenske og samiske aner. Den norske Asbjørnsen og Moe-fortellertradisjonen med tusser og troll ble fort adoptert, og den samiske kulturen og mytologien ble gjemt og glemt. Ikke bare hos min slekt, men blant så å si alle med samisk bakgrunn i hele Norge. Det var fordi det var bestemt at alle skulle lære kun norsk, sier forfatteren.


– Jeg har fått inn den norskeste av den norske kulturen med morsmelka, fordi jeg vokste opp med en mor fra Skjåk langt oppi Gudbrandsdalen og en far som er født i Berlevåg. Historiene fra langt der oppe i nord har jeg fått inn som fortellinger av min farmor, og mine tanter og onkler som holdt fortellertradisjonen i live. Da jeg i voksen alder fant ut at jeg både er av sjøsamisk og finsksamisk slekt, følte jeg at jeg hadde fått en eventyrkiste i gave, som bare venter på å bli åpnet.


– I denne boka har jeg freidig blandet sammen elementer fra alle kulturene jeg har tilhørighet til, og slik håper jeg å skape magi for barna, sier Laakso.

Tre samiske språk


Forfatteren har i utgangspunktet skrevet teksten på norsk. Deretter er den oversatt av Ellen Bull Jonassen (sørsamisk), Stig Riemmbe Gælok (lulesamisk) og Kirsi Paltto (nordsamisk), alle tre via selskapet ABC-company E-Skuvla AS.


Heidi Persdatter Greiner Haaker har illustrert boka. Hun har samisk og kvensk bakgrunn, er født i Kirkenes, vokste opp i Lakselv og bor nå i Sørum. I år er illustratøren blitt rikskjent gjennom deltakelse i TV-serien «Farmen».


Tre ønsker


– Hva håper du å oppnå med utgivelsen?


– For det første å få forklart hvordan det er å vokse opp i to kulturer. Dernest at det skal være en morsom bok for barn. Å gi ut bøker på samisk betyr også veldig mye for meg, sier forfatteren.


– Lysten til å underholde barna ligger under alt sammen. Det var derfor jeg begynte å fortelle historiene. Og jeg gir meg ikke med dette. Jeg er allerede i gang med en oppfølger, sier Rita Helmi Toivosdatter Laakso.