Arne Danielsens bok nummer 13 har fått den kryptiske tittelen «Sporvogn i øyet». Forfatteren vender nok en gang tilbake til sporvognmiljøet i hovedstaden.
Men hovedpersonene i Arne Danielsen tredje roman søker denne gangen ut i verden etter hvert, og det hver enkelt av disse personene leter etter på sine reiser, kan spores tilbake til én og samme person og hans egne betraktninger og leting etter svar, nemlig forfatteren selv.
ROMAN TRE: Arne Danielsen er aktuell med sin bok nummer 13 og sin roman nummer tre (Foto: Stig Nilsson).
Sporveismiljø
Forfatterens tilknytning til sporveiene og fagforeningsmiljøet i Oslo er omfattende, både som trikkefører, redaktør og informasjonsdirektør. Han er født i 1955, og vokste opp på Tøyen og Grønland. Han var også en av stifterne av Vålerenga Sjakklubb i sin tid, sjakkinteressen har vært der siden tidlig ungdom, og forklarer hvorfor to av hans bøker handler om sjakkmiljøet, der mesteren Magnus Carlsen en gang var medlem i den lokale Osloklubben.
Hans første bok fra sporveismiljøet ble utgitt i 1995. Senere kom flere bøker med dette som tema.
Østkantgutt
– Jeg er en østkantgutt. Begge mine foreldre og mine besteforeldre er født der. Sporveien og sjakk har vært og er en så stor del av livet mitt, at jeg egentlig øser av min egen kunnskap og mine egne kilder, sier forfatteren - som forklaring på hvorfor grunnlaget for mange av hans bøker er litt av det samme, om enn forskjellige i handling.
– Min seneste roman er likevel ikke en typisk oppvekstroman, sier Danielsen.
På leting
– «Sporvogn i øyet»? Bokas tittel må du nesten forklare litt?
– Den er rappa fra en dansk preken. Den sikter både til dette bibelsitatet om ikke se bjelken i sitt eget øye, vanskeliggjort av Storm P, «jeg har en sporvogn i øyet, så jeg ser ingenting».
– Hva er den røde tråden da?
– Jeg har forsøkt å skrive om hva det er som holder oss sammen, og hva som splitter oss. I fagforeningsmiljøet er jo dette sentrale begreper, sier forfatteren.
– Ditt galleri i denne boka har ganske så forskjellige personligheter?
– Det har de, men de blir smeltet sammen i dette sporveismiljøet. Det som er viktig er at handlingen hopper 25-30 år fram i tid, omtrent midt i boka. For å få fram kontrastene i forhold til 1970-tallet. Ytre sett har Oslo nå forvandlet seg fra en arbeiderby til en kongressby, og en middelklasse-kultur. Dette gjør noe med folkene som bor der. Disse kontrastene prøver jeg å beskrive i min nye roman, sier Arne Danielsen.
