Søk

Boken som viser deg eventyr under vann

– Det viktigste som har skjedd i norsk marinbiologi. Litt av en attest for boksuksessen «Dyreliv i havet», som snart er solgt i 30.000 eksemplarer.

Marinbiolog Frank Emil Moen og fotograf Erling Svensen har skapt et oppslagsverk som både fagfolk og naturelskere har omfavnet.


Det var professor emeritus Torleiv Brattegard ved Universitetet i Bergen som i sin tid mente at utgivelsen var tiårets viktigste begivenhet på fagområdet.


Boken har også blitt gitt ut på engelsk og på svensk, og mange bøker av den norske utgaven selges også til Danmark.


Middelhavsfisk langs Norskekysten

Boken har vokst seg større og større helt siden 1999, og Kolofon Forlag AS trykket 7. utgave høsten 2020. Da fikk boken også undertittelen «Norsk marin fauna». Siden førsteutgaven har den vokst med 256 sider.


– Ditt livsverk?

– Ja, jeg må jo kunne si det. Både for meg og undervannsfotograf Erling Svensen. I dag er boken på 800 sider, sier forfatter Frank Emil Moen (53).


– I tidligere utgaver var også noen britiske arter med. Livet i havet flytter jo på seg, ofte i takt med klimaendringer og temperaturskifter, forklarer Moen. – Omfanget ble imidlertid større og større, og det ble nødvendig å begrense antallet arter til de som befinner seg i norske farvann.


– Det er mer enn nok å ta av i vår hjemlige fauna, og stadig oppdager vi nye arter på våre dykkerturer. For eksempel har en middelhavsfisk nå havnet i Norge. Når sørlige arter først kommer hit, sprer de seg gjerne fra Sørlandskysten og nordover, forteller Moen.


Nysgjerrig guttunge

At de to som utforsker og dokumenterer det marine livet må velge, er det ingen tvil om. «Dyreliv i havet - Norsk marin fauna» omfatter hittil 900 arter. I sisteutgaven er 250 av dem nye i . 1 450 fotografier viser livet i artenes naturlige habitat.


Det startet i fjæra i Vesterålen og Steigen, som nysgjerrig guttunge, på oppdagelsesferd sammen med far og bestefar.


– Vi var mye på sjøen og på turer, og i oppveksten var jeg nysgjerrig på alt som lever under vann. Senere i livet ville jeg studere det på et mer vitenskapelig nivå, og mente marinbiologien manglet oppslagsverker. Det var veldig mye god litteratur, men den manglet bilder av dyrene slik opptrer i sitt naturlige miljø. Før var det mest tegninger basert på innsamlede dyr som gjerne ble oppbevart på sprit eller formalin før de ble illustrert.


Dykkerkompiser

– Du ble uteksaminert som cand.scient. i marinbiologi ved Universitetet i Trondheim, NTNU i 1993, allerede året etter var du i gang med det som 28 år senere er kalt «vårt viktigste standardverk om livet i havet?»


FREMDELES NYSGJERRIG: Selv her i Egersund havn ser marinbiolog Frank Emil Moen fra Steigen og Vesterålen dyreliv blant tang og tare som andre kanskje ikke får øye på. Hans boksuksess «Dyreliv i havet – Norsk marin fauna», er blitt Norges viktigste oppslagsverk i sin sjanger. (Foto: Fride Moen)

– Det startet med mye dykking og fotodokumentasjon under arbeidet med hovedfaget i havgapet utenfor Frøya. Jeg kjente til Erling Svensen da jeg flyttet til Egersund for å jobbe der. Han var allerede da en merittert undervannsfotograf. Innehaver av NM-titler og greier, så jeg oppsøkte dykkermiljøet i Egersund. Jeg var så ivrig etter å komme i gang, at jeg tror jeg lanserte bokideen for ham allerede ved vårt første møte, forteller Moen.


Svensen overlot Moen et uorganisert fotoarkiv på 30.000 slides. – Det var litt av en jobb å få orden på det, men vi satt igjen med en god del bilder vi kunne bruke. Frem til da hadde ikke Erling Svensen fotografert særlig mange av de små og bittesmå skapningene, så det begynte med at vi laget en liste over alt vi manglet, og vi startet en omfattende dykkeaktivitet langs norskekysten for å sikre oss flest mulig arter. Etter fem års arbeid var 1. utgaven klar.


Byttet forlag

– Du forlot et såkalt tradisjonelt forlag i fjor og ville gi ut det nye opplaget av boken selv i samarbeid med Kolofon Forlag, hvorfor det?


– Vi opplevde vel som mange andre forfattere og fotografer at honoraret tradisjonelle forlag tilbyr ikke står i forhold til det vi som opphavspersoner legger ned av arbeid. Vi hadde lenge tenkt på å bruke et selvpubliseringsforlag, og nå passet det å bytte utgiver. Med Erling som utdannet typograf og avismann så har vi produsert bøkene på egen hånd, og gjennom Kolofon sitter vi igjen med en mye større andel av inntektene. Alt er på stell hos vårt nye forlag. Detaljert løpende oversikt på passordbeskyttet område på nettsiden over salg, inkludert hvilke bokhandlere som har bestilt boken. Jeg er rett og slett imponert, er attesten fra Frank Emil Moen. I det tradisjonelle forlaget kunne vi i beste fall regne oss fram til hvor mange bøker som var solgt hvert halvår da det kom noen skarve kroner inn på konto.