Lekent statsminister-maraton
- emberland3
- for 4 timer siden
- 4 min lesing
Oppdatert: for 12 minutter siden
– Politikk er viktigere enn TikTok, sier tidligere Aftenposten-journalist Odd Inge Skjævesland. I boken «De 48» forteller han Norges historie gjennom samtlige av våre statsministre – fra nr. 1, Peder Anker (1814), til nr. 48, nylig gjenvalgte Jonas Gahr Støre.
Resultatet har slett ikke blitt en tørr oppramsing – langt ifra. Boken «De 48» er en parademarsj av levende fremstillinger og snurrige fortellinger om nasjonens ledere. Slik kan gjennomsjekkede fakta også formidles; verket er kort sagt en fryd å lese.
Midt i en travel periode etter boklanseringen har vi klart å snike til oss et intervju med forfatteren.
Gratulerer med utgivelse! For de helt uinnvidde: Hvem er Odd Inge Skjævesland?
– Takk! Men hvem jeg er? Det lurer jeg også på noen ganger. Men noe er veldig klart: Mann 68, enebarn, oppvokst i Skien. Drømte om å bli lege, og skrev like stygt som medisinstudiet synes å kreve. Karakterene på skolen var imidlertid så svake at jeg beholdt dårlig håndskrift og ble journalist i stedet.
– Ellers har jeg forresten alltid ment at det er en selvmotsigelse å si noe offentlig om privatlivet.
«De 48» tar for seg alle Norges statsministere i tur og orden. Teksten er spekket med historiske fakta – men også et hav av artige og kvikke opplysninger om hele bunten. Kan du dele et par overraskende «fun facts» med oss?
– Bare to? I både Rogaland og Telemark er kun en eneste statsminister kommet til verden, mens to er født i Stange. Ingen av de 48 er født i store byer som Stavanger, Kristiansand og Skien. To statsministre var gift tre ganger. Ryktet går om at den ene tok livet av sin andre kone. Nestemann hadde rukket å gifte seg for tredje gang før han dannet sin første av tre regjeringer. For øvrig er jeg to år eldre enn den eldste som ble valgt inn på Stortinget i høst. Flere har vært eldre enn det som statsminister, og du skulle bare visst hvor mange som har vært i målgruppen for «Vi over 60». Det hadde ikke blitt plass til alle ved et langbord på Lorry!
Har du fått deg en personlig favoritt blant de 48?
– Mange spør om det, og svaret er egentlig nei. Johan Sverdrup er en bauta i Norges historie. Han ofret familiens økonomi og sosiale posisjon i en flere tiår lang kamp mot kongemakten og for at flertallet som har stemt inn representanter til Stortinget skulle bestemme. Men som statsminister var han elendig. Da han dannet sin historiske regjering i 1884 var han i mål – som en som akkurat har fullført ti langløp på ski uten pause.
– Med pistolmunning mot tinningen vil jeg kanskje lande på Frederik Due, som har rekord i å ha tittel norsk statsminister. Han slår Einar Gerhardsen i fartstid. Due fra Trondheim er så ukjent at det gir ekstrapoeng å ha mannen som personlig favoritt.
«Odd Inge Skjævesland har en unik bakgrunn for å skrive en bok som denne»
Professor, dr philos Trond Nordby
«Med De 48 fortsetter Skjævesland sitt folkeopplysende prosjekt»
TV2s kongehusmedarbeider, historiker Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen
«Boken bringer såvel de historiske linjene som de livlige miniportrettene av de 48.»
Mangeårig informasjonssjef ved Statsministerens kontor, Øivind Østang
«Veldig lesverdig tvers igjennom. Slentrende i stilen. Det er jo et kåseri i bokform, og det skal det være. Da har du plass til lett ironi.»
Mangeårig politisk journalist i Dagbladet og forfatter Stein Aabø
Fortell litt om hvordan du gikk fra å holde foredrag til brått å skrive bok?
– Det ene har tatt det andre, uten at det var spesielt planlagt. Jeg skrev særoppgave om Norges statsministere på videregående i Skien langt tilbake i forrige århundre. Da fikk jeg svar på spørsmål fra tre statsministere: Einar Gerhardsen, Lars Korvald og Trygve Bratteli. Så jobbet jeg flere tiår som politisk reporter, bl.a. tretti år i Aftenposten. Har møtt nesten tretti statsministre nå. Ikke bare norske, for da hadde jeg vært over hundre år gammel – men tilsammen i de nordiske landene. I 2005 kom min første bok «Ministerhotellet» ut, om den svensk-norske unionen fra 1814 til 1905. Da hadde jeg oppdaget at de første norske statsministrene var adelige og satt i Stockholm! Det var helt nytt.
– Gjennom Den kulturelle skolesekken har jeg de siste årene hatt et par hundre forestillinger kalt «Statsminister´n». Der har jeg med kjeften min som powerpoint snakket i en liten time for mange tusen tenåringer. Den forestillingen ble plutselig bakgrunnen for at jeg skrev «De 48». Tidlig i sommer dukket finansiering opp uten at jeg hadde bedt om det. Jeg krevde å få gjøre alt selv, og meldte meg helt ut og levde i en boble med fortellingen om Norge fra Eidsvoll i 1814 fram til etter stortingsvalget i høst. Underveis sendte jeg versjoner av manus til de beste fagfolkene i Norge.
Har du noen konkrete tips til andre som sitter på materiale de definitivt burde samle mellom to permer?
– Å skrive er en måte å tenke på, har et fornuftig menneske sagt. Å bruke hodet er jo ofte nyttig i seg selv. Bare skriv. Ikke tenk på at det skal bli bok. Skrive i vei, la det ligge en tid – og se på det med et mer åpent enn kritisk blikk. La andre lese. Hva vil du fortelle? Hvem skal bruke tid og penger på det du skriver?
Hvordan føles det å få eget bokverk i hendene, komplett med designet omslag og lukten av ferskt trykk?
– Det er en go´lukt. Ikke bare fordi jeg i boken kobler en bestemt parfyme til Carl Johan, men det er en slags alkoholfri rus å brette det første eksemplaret litt ut og stikke nesa inn i en nyfødt skapning fra en av litteraturens mange fødestuer, også kalt trykkeri. Først på utpust kan øynene glo inn i de tilfeldige to sidene omtrent midt i boken. På samme måte som film er bedre på kino enn på TV, gir den fysiske boken en større nærhet til fortellingen enn den gjør i PDF-filen på Mac´en.
Og med det takker vi en usedvanlig verbal Skjævesland for praten.
Fortellingen hans om alle Norges statsministre sikrer du deg enkelt og fraktfritt her:
