Søk

Boken om verdens eneste land som har alt sitt i Arktis

– Grønland er verdens eneste land som har alt sitt i Arktis, sier forfatter Stig-Morten Knutsen om sin interesse for utfordringene i nordområdene.


Geologen og direktøren i Oljedirektoratet, med base i Harstad, debuterer på Kolofon forlag med boken «Menneskenes land i skyggen av iskanten».


– Grønland er et både godt og dårlig eksempel på det som foregår og ikke foregår i nordområdene, sier Knutsen, som dermed mener at også den delen av Norge som ligger i nord har noen av de samme utfordringene som grønlenderne har hatt og har.


VED ISKANTEN: Stig-Morten Knutsen, geolog og direktør i Oljedirektoratet, bruker sin erfaring fra oljenæringen og fra Grønland til å skrive boken «Menneskenes land i skyggen av iskanten» (Foto: Stig Nilsson)


Komplisert område


– Forskjellen er at alle de andre landene som tilhører Arktis, inkludert Norge, kan trekke seg ut av – trekke seg tilbake fra – nordområdene hvis de vil, men i Grønland er du i Arktis, uansett hva du gjør, sier Knutsen.


– Jeg mener dette påvirker mye av de som skjer der, både politisk, geopolitisk, ressursmessig og ellers. Og så tenker jeg at Grønland kan være et slags speilbilde av det som foregår også andre steder i nordområdene, også hos oss, sier forfatteren.


– Hvis vi tar hensyn til politikk og geopolitikk, har Grønland muligheter til på etablere noe som helst i nordområdene?


– Det er et veldig sammensatt spørsmål. Dersom noe – en næring – skal etableres vil vi også måtte svare på hvor bærekraftig aktiviteten er, og vi må bestemme balansen for hvor bærekraftig en virksomhet må være for å kunne bidra til å bygge et samfunn. Et godt eksempel på det her i Norge er hvorvidt vår egen olje- og gassvirksomhet er nettopp bærekraftig, selv om vi er blitt fryktelig rike av den, sier Knutsen.


– I Grønland har de også hatt diskusjoner om olje- og gass, i dag pågår den samme diskusjonen om gruvedrift på Grønland. Mulig utvinning av sjeldne jordarter kan være en måte å skape virksomhet på, som bidrar til å videreutvikle landet. Men så er også uran et biprodukt av den mulige produksjonen i denne gruven. Og siden Grønland er en del av det danske riksfellesskapet og Danmark har nulltoleranse for uran, er det klart at dette er et spørsmål med mange utfordringer for menneskene i skyggen av iskanten.

Sa nei til olje


Stig-Morten Knutsen vet hva han snakker om. Han har 25 års erfaring fra oljebransjen. Til Grønland kom han i 2010 – som letesjef for det grønlandske statsoljeselskapet Nunaoil. Det var på den tiden ganske høy aktivitet med olje og gass i Grønland. Alle de store selskapene deltok. Det ble ikke gjort funn av kommersielle volumer verken av olje eller gass, og tre år senere var det meste avviklet.


– Selvstyremyndighetene har nå besluttet at det ikke skal foregår mer slik aktivitet der, opplyser Knutsen. Vurderingen som er uttrykt fra Selvstyremyndighetene er at miljøet er for sårbart.


– Hva lever de av i dag da?


– Den aller største næringen er jo fangst og fiske. Et blokktilskudd på fire milliarder fra Danmark hvert år er ellers et viktig fundament for driften av hele det grønlandske samfunn, uten dette tilskuddet er det vanskelig å se hvordan samfunnet på verdens største øy skulle ha fungert.


Kommer fra Grønland


– Du har doktorgrad i geologi. Du har studert psykologi. Du underviser på Universitetet i Tromsø. Du har vært sentral i oljenæringen i snart en mannsalder. I debutboken din forsøker du å knytte sammen Norge og Grønland på flere måter, én av dem er at det er «grønlandske» ressurser vi utvinner noen steder på norsk sokkel?


– Tja, det er vel ikke akkurat det jeg forsøker å formidle. Men det er jo slik at Grønland og Norge i tidligere geologiske perioder hang tettere sammen på den måten at elver og elve-sletter, sandforekomstene, eller reservoarene som vi kaller det, og som vi henter olje- og gass ut av på norsk sokkel, noen av disse har sitt opphav fra det som i dag er Grønland. Det var mye mindre avstand mellom de to landene for lenge, lenge siden. Indirekte kan vi dermed takke grønlenderne for vår noe av rikdom, sier Stig-Morten Knutsen.


– Hvorfor bruker du Iskanten som en del av fortellingen i boka?


– Symboler er viktig, det har det vært i alle tider. For eksempel er religionene våre mettet med symboler. I dag har symboler relatert til klima og miljø blitt viktige. Iskanten er ett slikt bilde og et symbol på mye av det som påvirker nordområdepolitikken, spesielt knyttet til bruk av ressurser. Som ett av flere «symbol» påvirker den også Grønland og hva landet vil, og kan, gjøre med sine ressurser.


Kaster skygger


Det er flere forhold som kaster skygger når det gjelder hva som begrenser mulighetene. Spørsmålet blir jo om Grønland vil være i denne skyggen, eller om de ønsker å komme ut av den og de fire milliardene de får i tilskudd fra Danmark hvert år. Uavhengighets-spørsmålet debatteres ofte, og det er det veldig sprikende meninger om blant grønlendere den dag i dag.


– Er «skyggen av iskanten» et begrep som kan overføres til norsk problematikk?


– Ja. Nord-Norge spesielt lever jo på en måte i den samme skyggen: Hvordan skal vi utnytte og bruke ressursene i vår landsdel – skal vi utvinne dem eller ikke? Hvem skal tillate at vi unytter ressursene, og hvem skal tjene det? Noen av spørsmålene blir på mange måter de samme nord i Norge som i Grønland. Vil vi være i skyggen av iskanten eller komme oss ut av den? Kommer vi videre og hvor skal vi er alle sammen spørsmål også vi i Norge må diskutere oss frem til svarene på, og særlig vi som bor, lever og arbeider i nordområdene.