– Folk flest vil kjenne seg igjen i det allmennmenneskelige
- 11. mars
- 2 min lesing
Året er 1980. Juni. Sigurd befinner seg i en leilighet i Kristiansund. I to måneder skal han oppholde seg i byen. Turene til moren på sykehjemmet på Kirkelandet vil bli mange. En dag møter Sigurd en kvinne fra Oslo da han løper på Atlanten stadion.
Flere hendelser og tilbakeblikk fra Kristiansund, samt Sigurds barndom på Frøya og arbeidsplass på Namsos – fra mellomkrigsårene, krigsårene og etterkrigstid – flettes deretter elegant inn i handlingen i den varme og reflekterte romanen “Kjære mamma”. Boka er ført i pennen av forfatter Kjell Nekstad.
Vi har tatt en kvikk prat med Nekstad, nå som boka er tilgjengelig i salg.
Gratulerer med romanutgivelse! Hvordan føles det å få et ferskt eksemplar av egen bok i hendene?
– Det føles godt. Det er mye arbeid som ligger bak en bok, svært mange timer ved maskinen. På slutten blir det mye frem og tilbake: språkvask og korrektur. Jeg er fornøyd. Det ble en fin bok! Handlingen er lagt til Møre og Romsdal og Trøndelag. Temaene er allmennmenneskelig; kjærlighet, sorg, savn og valg. Folk flest vil kjenne seg igjen. De fleste har eller har hatt et godt forhold til sin mor. Og mange har vært på et sykehjem og besøkt moren sin der.
Fortell litt om deg selv; hvem er forfatter Kjell Nekstad?
– Jeg er 74 år, pensjonert lærer. Født og oppvokst på Frøya, som Sigurd i boken. Pappa var fisker, mamma var husmor og fabrikkarbeider. Det var enkle kår. Jeg er født i desember. Da jeg begynte på skolen var jeg umoden, og lærte sent. Jeg ble tidlig interessert i idrett, og har alltid vært aktiv med fotball og friidrett. Jeg går fortsatt mye på ski og løper. I nesten førti år har jeg arbeidet som lærer, i Nord-Norge, Trøndelag og Møre og Romsdal. Jeg studerte i Levanger, Bergen og Oslo. Forelesningene var på norsk. Jeg er gift og bor i en enebolig i Molde.
“Kjære mamma” foregår i Kristiansund, på Frøya og i Namsos. Hvor befriende – og samtidig kanskje det motsatte – oppleves det å skrive fiksjon fra geografiske steder en selv kjenner?
– Det er greit å skrive om og skildre steder jeg kjenner godt. Naturen i Trøndelag og Møre og Romsdal er vakker. Kristiansund ble jeg kjent med fra barnsben av, i og med at tre av søsknene mine bodde på Nordmøre. Vi var der hver sommer. Jeg har et helt spesielt forhold til Møre og Romsdal, men er også sterkt knyttet til Trøndelag.
Romanens hovedperson Sigurd har løping som hobby. Løping er en sport som gjerne med stort hell skildres i bøker. Hva skyldes det, tror du? Er det noe meditativt ved en såpass repetetiv aktivitet?
– I alle mine romaner driver noen med løping, ja. Mest på grunn av at jeg selv har vært aktiv. Det er en fin idrett.
Hvorfor tror du andre verdenskrig fortsetter å være en såpass sterkt dominerende tidsepoke innen norsk litteratur og film?
– Andre verdenskrig vekker fortsatt minner. Besteforeldre og foreldre har fortalt om krigen. Det som skjedde med jødene var grusomt. Jeg skriver litt om det også. Men har menneskeheten lært av det? Det ser ikke slik ut.
Fortellingen om Sigurd, moren og Oslojenta Linn sikrer du deg fraktfritt og enkelt i Kolofons egen bokhandel. Trykk på knappen under og bestill nå!
