Søk

Hemmelig bokdrøm ble virkelig etter 10 år

Svein Gudbrandsen er kroneksempelet på hvor viktig det kan være å holde drømmen ved like. I all hemmelighet skrev han på en bok. I ti år.


FULGTE DRØMMEN: Svein Gudbrandsen (54) brukte ti år på å pønske og skrive, og er et godt eksempel på at bokdrømmen kan bli virkelighet – bare du holder ut. (Foto: privat.)



I 2021 ble drøm til virkelighet. Han debuterte på Kolofon Forlag med krimromanen «Vokterne», og førsteopplaget gikk unna på kort tid. Nå er også andre opplag halvveis utsolgt.


Overrasket samboeren

– Ingen andre enn dine aller nærmeste visste om den kommende forfatteren som i all hemmelighet kladdet og skrev?


Svein Gudbrandsen ler. – Nei, jeg holdt det for meg selv.

– Hvorfor det?

– Jeg vet ikke helt. Kanskje i tilfelle det ikke ble noe av. Boken var egentlig ment å være bare en julegave til venner og kjente, forteller Gudbrandsen.

Han hadde fortalt om bokprosjektet til kjæresten og barna, men ingen andre. Det var samboeren som mente at han fikk ta drømmen helt ut - når han først skulle gi ut sin første bok. Dermed ble debutromanen litt mer enn «bare» en julegave.


– Jeg var litt forsiktig og fikk trykket opp 200 bøker i første omgang. Det gikk bedre enn jeg trodde. Etter kort tid bestilte jeg 300 til, og nå er halvparten av andreopplaget også solgt. Jeg er godt fornøyd, sier debutanten.

Friluftsmann

Svein Gudbrandsen har vært ansatt i NAV i 27 år og er i dag rådgiver på kontaktsenteret. Kaffekjel, bål og ørretfiske ved hytta på fjellet er favorittsysler når han har fri, med mindre familien tar en tur med bobilen.

Han har tre døtre, samboer, og holder ellers hus med hunden «Elvis» og katten «Lissy-boy», førstnevnte er en finsk lapphund, navngitt etter musikkinteressen til Gudbrandsens mor. Katten trodde de var en hunn, og måtte få tilleggsnavnet «boy» da «hun» viste seg å være en hannkatt.

Historieinteresse

Født og oppvokst i Mo i Rana - og med familiebånd til Lofoten, er like vel ikke lokal geografi debutbokens ramme. Bakgrunnen er Gudbrandsens interesse for historie.

– Jeg tror det har å gjøre med den politiske situasjonen i oppveksten. Vestpakten, NATO, Warszawapakten. Et helt nytt Europa. Oppløsningen av Sovjetunionen. Ofte har jeg gått og lurt på hvordan det gikk med det russiske dynastiet Romanov, og så endte det altså opp med en historisk krimroman, sier Gudbrandsen.

Dramatikk, fiksjon og historie i skjønn forening. «Vokterne» tar oss først med til Danmark i 1905, videre til Petrograd, der Tsar Nikolai er i politiske vanskeligheter, før vi 13 år senere befinner oss i Trøndelag. Der utspiller krimdramaet seg, med forbindelser til nabolandet Sverige.

– Hvorfor ikke dine hjemtrakter?

– Også det har nok noe med interessen for historie å gjøre. Vikinger. Alle kongene. Trondheim er jo et slags begivenhetenes sentrum i historisk forstand. Jeg kjenner også byen godt, én av mine døtre bor der, og jeg syntes trøndernes hovedstad var en fin ramme rundt fortellingen.

God følelse

Gudbrandsen angrer ikke på utgivelsen:

– Nei. Det var en god følelse å sitte med sin egen bok mellom hendene etter så mange år. Det er jo en slags bekreftelse på at du har fått det til.

– Og nå er bok nummer to på vei?

Ja, jeg må innrømme at jeg har begynt å skrive en fortsettelse, idet det er noen løse tråder i «Vokterne.» Jeg kan i alle fall avsløre at vi i første kapittel skal 1 000 år tilbake i tid.

– Høres ut som Trondheim nok en gang?

– Delvis, men vi er nok denne gang på tur nordover og deretter videre inn i Russland, selv om en del av historien også omfatter Trondheim, som jo er en veldig spennende by, sier Svein Gudbrandsen.