I mordernes fotspor – hundre år etter
- for 11 minutter siden
- 4 min lesing
I nærmere ti år har Svein Syversen gravd i historien om lensmannsmordene som rystet Norge i 1926. Han har lett i kilder, oppsøkt lokalmiljøer og selv fulgt deler av mordernes fluktrute. Nå foreligger historien mellom to permer, nøyaktig hundre år etter de dramatiske hendelsene.
22. august 1926 ble lensmennene John Solumsmoen og Oluf Aalde drept under et tjenesteoppdrag utenfor Hønefoss. Det som fulgte, var en enorm menneskejakt gjennom Norge og Sverige. Flere titalls menn ble mistenkt og etterlyst, og i to måneder var drapene og jakten på gjerningsmennene blant landets største samtaleemner.
Saken skrev også norsk kriminalhistorie: Det var første gang i Norge at et drap ble oppklart ved hjelp av fingeravtrykk som bevis. Hundre år senere har Svein Syversen samlet historien i Lensmannsmordene 1926.
Vi er så heldige å ha fått en prat med Syversen, direkte fra biblioteket i Hønefoss, der han forbereder boklanseringen på selveste 100-årsmarkeringen.
Ti år mellom to permer
For den ferske forfatteren var det en spesiell opplevelse å holde boka i hendene for første gang.
– Det var nærmest litt uvirkelig å se boka ferdig etter å ha samlet stoff og jobbet med den i nærmere ti år. For å si det rett ut: Jeg er stolt over å ha klart dette, samtidig som jeg er veldig spent.
Syversen hadde også satt seg et helt konkret mål: Boka skulle være ferdig til hundreårsmarkeringen av lensmannsmordene.
– Jeg klarte målet mitt: å få ferdig trykte, ferske bøker til 100-årsmarkeringen!
Fant fram til et glemt åsted
Arbeidet med boka har ført Syversen langt utenfor arkiver og gamle dokumenter. Han har selv gått deler av fluktruta og oppsøkt steder som var sentrale i den dramatiske jakten.
Én oppdagelse gjorde spesielt inntrykk.
– Den største oppdagelsen var nok å bli kjent med de enorme avstandene som lensmannsmorderne tilbakela til fots og på sykkel gjennom de to månedene de var på flukt. Uten kart eller kompass tok de seg fram gjennom ukjente skoger nattestid, både i Norge og store deler av Sverige.
Syversen vet litt om hva slike avstander innebærer. Han har vært aktiv orienteringsløper i 60 år og var med på vinnerlaget i NM i 1970.
– Ut fra min erfaring som o-løper må jeg medgi at dette nærmest overgår de største prestasjonene fra kondisjonssterke idrettsutøvere.
Under sitt eget markarbeid fant han også fram til stedet der gjerningsmennene brøt seg inn i en hytte natten før drapene.
– Ingen i dag har nok kjent nøyaktig til dette stedet.
Og noen ganger er det de minste detaljene som bringer en hundre år gammel historie aller nærmest. Syversen fikk blant annet vite at papiromslaget rundt stjålne sjokolader ble brukt som bevis i saken. Sjokoladen var Lohengrin.
– Jeg tror ingen har visst at det nettopp var Lohengrin. En person på Ringerike, som i dag ikke lever, fortalte meg dette.
Ville forstå menneskene bak forbrytelsen
For Syversen har prosjektet ikke bare handlet om å rekonstruere drapene og menneskejakten. Han ønsket også å forstå hvem gjerningsmennene var, og hva slags liv som hadde formet dem.
– Jeg har forsøkt å gå i dybden på bakgrunnen til de to lensmannsmorderne. Det gjelder barndom, oppvekst og familieforhold, og hvordan slike forhold kunne påvirke dem som mennesker – «at det gikk som det gikk».
Begge kom fra vanskelige og fattige kår. Særlig hovedmannen hadde hatt en hard barndom og måtte stjele mat for at familien skulle overleve. Gjennom mennesker med kjennskap til nærmiljøet hans mener Syversen å ha kommet tettere på personen bak navnet i kriminalhistorien.
– Det har vært helt nødvendig for min forståelse av menneskene og historien, slik at jeg kan skildre hendelsen på en troverdig måte.
Bokdebutant som 79-åring
Selv om Lensmannsmordene 1926 er Syversens første bokutgivelse på forlag, er han langt fra noen debutant med penn og papir.
Han har tidligere gitt ut ni natur- og turbøker om Østfold på eget forlag. Selv beskriver han seg som en «rotekte østfolding», født og oppvokst på Mysen. Samfunnsengasjementet kom tidlig: Han ble valgt inn i kommunestyret første gang i 1971 og sitter fortsatt som kommunestyrerepresentant i Indre Østfold.
Naturvern og idrett har fulgt ham gjennom store deler av livet. Nå kan han altså også debutere i en helt annen sjanger.
– Jeg står for alt som er skrevet gjennom de 250 sidene, så får leserne bedømme innholdet. Uansett er jeg fornøyd med alle avgjørelsene som er tatt for å få fram denne hundre år gamle historien.
Også bokas visuelle uttrykk traff blink med én gang.
– Forsiden er viktig. Jeg ble spontant fornøyd med utkastet med en gang jeg fikk det presentert, og godkjente det der og da. Både form og farge viser at dette er en historie fra en tid tilbake – hundre år. Jeg tror leserne får den samme fornemmelsen når de ser boka.
Hva blir det neste?
Etter nærmere ti års arbeid skulle man kanskje tro at Syversen hadde tenkt å legge bokprosjektene på hylla. Men nei. En ny turbok er allerede på vei på eget forlag. Ellers frister nye kreative utfordringer, blant annet bildekunst, grafikk og akvarell. Men døra til enda en bok står på gløtt.
– Jeg er en ganske kreativ kar som gjerne vil videre i livet … Så hvem vet – kanskje dukker jeg opp med ei ny bok?
Lensmannsmordene 1926 er en vaskeekte ´True Crime´ som vil treffe både krimfans, dokumentarelskere og alle med stor interesse for lokalhistorie. Og de er det mange av! Boka skaffer du deg fraktfritt, raskest og enklest ved å bestille den via knappen under:
