Kunsten å formidle et liv
- emberland3
- for 12 minutter siden
- 4 min lesing
Like før jul 2025 fikk Anlaug Bergan Johansen noen ekspressleverte eksemplarer hjem i stua. Biografien hun hadde arbeidet med i flere år, Tjen ditt kall, var endelig blitt virkelig. Det første hun gjorde, var å ringe hovedpersonen selv, billedkunstner og skulptør Øystein Bernhard Mobråten. Kort tid etter åpnet de hvert sitt eksemplar, hver for seg, men sammen.
– Det ble høytidsstemning. En følelse av takknemlighet og ro over å ha kommet i mål, forteller Johansen.
Veien dit har ikke vært uten motbakker. Mobråten fikk et alvorlig hjerteinfarkt kort tid før bokprosjektet startet, og et nytt infarkt noen år senere. Likevel holdt de fast ved arbeidet. Da boken kom fra trykk, var Mobråten 85 år gammel.
Et møte som satte spor
En våt høstkveld i 2019 kom Anlaug på omvisning i Mobråtens skulpturpark. Johansen deltok som medlem av en fotoklubb og var først og fremst ute etter nye motiver til kameraet. I stedet ble hun sterkt berørt av kunstnerens måte å formidle på.
– Han snakket levende om mytologi, dikt, familie, tro og etikk, og om skulpturene sine som bærere av budskap om liv og livsetikk. Det gjorde et dypt inntrykk.
Johansen skrev den gangen blogg under navnet Fotokjerringa, en personlig kombinasjon av tekst og fotografi. Etter møtet skrev hun et innlegg om opplevelsen, og senere et nytt om Mobråtens skulptur av kjempen Johan Aasen, reist i Veggli som minnesmerke over utvandringen til Amerika. Tekstene fant veien til Mobråten gjennom felles bekjente.
– Da han senere spurte om jeg ville være med på å skrive biografien hans, føltes det som å få en bok rett i fanget. Jeg hadde alltid hatt en liten drøm om å skrive bok, men måtte først overvinne en del indre motstand før jeg sa ja.
Å formidle kunst i tekst
“Å skrive om musikk, er som å danse om arkitektur” sa artisten Iggy Pop en gang. Hvordan opplevde Anlaug å skildre kunst og kunstnere via bok og tekst?
– Mobråten er et sterkt filosofisk menneske. En av skulpturene hans heter Urfilosofen, og det sier egentlig mye. Han har gjennomtenkte perspektiver på natur, menneskelig utvikling og behovet for å våkne fra det han selv kaller dum-egoismen. Min oppgave har vært å formidle disse tankene så levende og tilgjengelig som mulig.
Tjen ditt kall er delt i to hoveddeler. Den første er biografisk og bygger på Mobråtens egne håndskrevne notater, samtaler og opptak. Her har Johansen samlet, sortert og strukturert et langt liv i kunstens og refleksjonens tegn. Hun beskriver arbeidet som en oversettelse fra det muntlige til det skrevne.
– Noe fungerer umiddelbart i samtale, men ikke nødvendigvis på trykk. Der har jeg måttet gjøre valg, uten å miste stemningen i det han ønsket å uttrykke.
Så, for å gå tilbake til spørsmålet ditt: jeg håper jeg har klart å skrive om kunstneren og kunsten (om ikke arkitekturen …) slik at leserne oppfatter både tangoen og andre danser han har gjort gjennom livet!
En mild bok
Mobråten selv har lest boken, og reaksjonen hans gjorde sterkt inntrykk på forfatteren. Da han så boken ligge på stuebordet hennes, beskrev han omslaget som mildt. Han pekte på ørnemotivet og tolket det som en bevegelse, en indre kallelse. Ja, en lengsel som strekker seg mot noe større.
– «Det er noe sakralt over boka», sa han. «Den løfter og er mild i sin utstråling.»
For Johansen ble det en bekreftelse på at hun hadde lykkes med noe vesentlig.
– Hvis det er én person jeg vet har strukket seg etter noe i livet sitt, og virkelig forsøkt å tjene sitt kall, så er det Øystein. Jeg er dypt takknemlig for å ha fått være gjest i hans liv, og for å ha fått formidle historien hans.
– Takk også til bokdesigner for godt samarbeid om endelig utforming!
En røverhistorie fra Seljordsvannet
Blant bokens mange fortellinger skildres også en skikkelig leken episode. I store deler av yrkeslivet arbeidet Mobråten som taxidermist ved Zoologisk museum i Oslo. En dag fikk han en fire og en halv meter lang tigerpyton på arbeidsbenken. Kun kraniet og skinnet skulle brukes, resten skulle kastes.
– Det syntes han var helt galt, forteller Johansen.
Løsningen ble en intern spøk som fikk uventede konsekvenser. Den flådde slangekroppen plasserte Mobråten på en strand i Seljordsvannet. Planen han la med kompisen Brekke var at sistnevnte «tilfeldigvis» skulle oppdage denne “sjøormen” når han senere på kvelden tok en rotur dit med kona. Mobråten tegnet et kart til Brekke, og glemte hele greia. Men vennene kom seg aldri ut i båten. I stedet fant tilfeldig forbipasserende den mystiske kjempeskapningen …
– Det ble full sensasjon. NRK brøt inn i sendingene, folk strømmet til, og historien spredte seg til utlandet. Var Seljordsormen endelig bevist?
En verdensnyhet var født, helt uten at opphavsmannen hadde planlagt det!
Hva nå?
Hva neste bokprosjekt blir fra Anlaug Bergan Johansens penn eller linse, er ennå åpent. Hun har lært mye gjennom arbeidet med Tjen ditt kall, og tanken på å gjøre noe lignende igjen frister. Samtidig trekker hun fram gleden ved foto, reiser og korte tekster.
– Jeg savner formen jeg hadde i bloggen. Å dra ut med kamera, komme hjem med bilder og historier, og kanskje en liten humoristisk eller ironisk vri på det hele. Det kunne vært fint å invitere leserne med på slike reiser også.
Én ting er hun sikker på.
– Det har vært en ære å få være gjest i et annet menneskes liv. Men kanskje er tiden moden for å åpne døra litt mer til mitt eget også?
Det håper vi skjer!
«Tjen ditt kall» handler du enkelt og fraktfritt ved å trykke på knappen under:
