Søk

Mange unge er i skvis mellom arv og opprør

– Skvis er et godt ord for å beskrive hva rotløs ungdom strir med i dag, sier forfatter og samfunnsdebattant Per Bjørn Foros (80).


I sin bok, «Bilder fra det moderne. Idéer og verdier i endring», som utkom på Kolofon Forlag i 2020, behandler den meritterte pedagogen, kulturkritikeren og forfatteren spørsmål tilknyttet vår nære fortid, og trekker linjer fra mellomkrigstiden og frem til i dag.


TANKEVEKKENDE: Tidligere førsteamanuensis Per Bjørn Foros (80) behandler i sin tiende bok tidsrommet fra mellomkrigstiden og frem til i dag. Her vies ungdom stor plass, særlig de som sitter i skvis mellom frihetsidealer de har arvet, og nye krav og forventninger – og mellom fellesskapsidealer og tidens individualisme. (Foto: Fredrik Dyrnes Svendsen).


Frihet og kustus

– Ungdomsgrupper er nå underlagt en ny type kontroll. Samtidig er de barn av «det flytende moderne.» De har arvet tanker om å frigjøre seg og gjøre som de vil, mens den virkelighet de lever i er fylt av nye krav og ny tilstramming. De kommer dermed i skvis mellom stor frihet og streng kustus, forklarer Per Bjørn Foros.


Flytende modernitet

Dette begrepet er hentet fra polskfødte Zygmunt Bauman, berømt sosiolog, filosof og samtidskritiker. Bauman er forfatter av hele 57 bøker om fast og flytende modernitet, men også om globalisering og forbruk, om Holocaust, etikk og moral.


Et virksomt liv

Per Bjørn Foros selv har også et langt forfatterskap bak seg. Boken som tegner bilder fra det moderne er hans tiende. I tillegg er han medforfatter og bidragsyter i en lang rekke bøker og skrifter.


Han er tidligere førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), der spesialområdet var lærerutdanning i pedagogiske, didaktiske og miljøfaglige emner. Han har magistergrad i pedagogikk, er lisensiert psykolog, har hatt ledende stilling ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og den norske delen av OECD-prosjektet Environment and School Initiatives, samt mye, mye mer.


Blant trønderne er han forresten også godt kjent som mannen bak foredrags- og samtaleseriene «Hva er da et menneske?» og «Grenser» ved Litteraturhuset i Trondheim.

Kriser, frihet, opprør

Hans seneste bok om nær forhistorie - fra mellomkrigstiden frem til i dag, starter med det «faste» moderne», preget av kriser, krig og gjenreisning.

– Denne situasjonen krevde samhold og nøysomhet, i tillegg til politisk styring og en sterk stat, sier Foros.


– Det ble satset stort på industri og utdanning, som medførte vekst og velstand. Dermed endret også både hverdagen, arbeidslivet og fritiden seg. Vi fikk biler og vaskemaskiner, TV og sydenturer, folketrygd og helsetjenester av alle slag, er hans beskrivelse av tidsperioden.

I boken beveger vi oss derfra og gradvis frem til til 1960-årene. Omslaget kommer: Ungdomsopprør og frigjøring, oljealder og nyliberalisme.

– Restriksjoner og normer ble lettet på. Vi fikk mer å velge mellom, både når det gjelder vareutvalg og åpningstider, og nye rettigheter vokste frem, sier forfatteren.

Han nevner abortspørsmålet, sykehusvalg, løsere tøyler i oppdragelse og skole, og ikke minst at egosentrismen vokste seg stor.

– Fellesskapet kom i skyggen for personlige interesser.

Men etter hvert settes det flytende på prøve. Det kom en reaksjon, mener Per Bjørn Foros – med lengsel etter forankring, holdepunkter og fastere former.


Snillismeoppgjør

– Vi får et oppgjør med «snillismen». Samtidig er det politisk gjennomslag for å stille nye krav og innføre mer kontroll i skolen og i arbeidslivet. Det skal testes, du må kvalifisere deg for å komme i betraktning i arbeidslivet, og vi har utviklet det som kan kalles «generasjon lydig».

– Som fikk negative konsekvenser?

– For mange ble prisen høy. Utenforskap og ulikhet medførte økende uro, som sammen med miljøproblemer og nye fronter har skapt et nytt politisk landskap.

Ønsker forandring

– Med dette som bakteppe uttrykker du håp om «kulturell selvrefleksjon» blant dagens unge, hva mener du med det?

– Heldigvis vil mange unge også i dag forandre verden, slik generasjoner før dem har villet. I den situasjonen mange er nå, er de ikke sikre på hva som er rett eller galt her i verden. Den friheten som 68-erne sto for, og som nå har kollidert med tilstramminger, overvåkning, arbeidslivets krav, kontroll, kontroll, kontroll … det måtte komme et nytt opprør utav det. Mange unge er i dag miljøbevisste, og de vil endre betingelsene på mange områder.

– Like fullt lever både liberalisme og individualisme i beste velgående?

– Ja, men ungdommen er ikke en homogen gruppe. Noen tilpasser seg, andre sliter. Og mange settes i skvis, når de for eksempel er klimaaktivister med ønsker om styring og miljøkrav, men samtidig ønsker frihet og individuell utfoldelse. De skvises altså mellom store idealer og sine egne liv.