Søk

En tilfeldig togtur ble til eldorado for fjellsyklister

Hun skulle satse på en karriere i Posten, men kastet seg impulsivt på toget til Geilo. Den tidligere stuepiken ble både turistsjef og sykkelveiviser.

Birgit Haugen (58) har også reddet en landhandel, gjort stølsveier populære for et stort antall begeistrede fjellsyklister og hatt viktige roller i reiselivsnæringen.


Stølsveier på sykkel

Ikke så rent lite av det skyldes suksessboken «Mjølkevegen med avstikkere», som nå er publisert i 6. opplag på Kolofon Forlag.


– Det er helt fantastisk. Nå er det trykket 6.000 bøker. Førsteopplaget på 1.200 gikk unna på to måneder den første vinteren. Siden har boken fortsatt å selge veldig bra. Jeg kunne ikke drømme om en slik mottakelse mens jeg syklet rundt i fjellheimen og skrev historier om turene mine med fotoapparatet i ryggsekken, sier Birgit Haugen. – Min eneste ambisjon var egentlig bare å kunne dele de fine sykkelopplevelsene med andre.


Boken anviser 15 korte og lengre sykkelturer og avstikkere i Golsfjellet og Valdres, der livet på stølene ennå er høyst levende.


Budeier i hopetall

– Med budeier og det hele?


– Ja, her er både budeier og kyr. Hit kommer mjølkebilen flere ganger i uka. Den gamle tradisjonen på stølene har overlevd der oppe. Har du ikke opplevd budeier i full vigør før, er Stølsvidda virkelig en stor opplevelse, sier friluftsentusiasten Birgit Haugen, som trolig ikke er å finne innendørs i større grad. Hun løper, padler i kajakk, går på ski eller sykler.


GAMMEL KULTUR: I Golsfjellet og Valdres lever fremdeles stølskulturen. Både kyr og budeier er en del av opplevelsene på sykkeltur i det unike kulturlandskapet. (Foto: Birgit Haugen).


Med mindre hun gjør slikt som å være arrangementssjef for World Cup i Holmenkollen, lede arbeidet med reiselivsmesse i Telenor Arena, gir reisetips som såkalt manager for TravelXpo, gjennom den internasjonale aktøren Compass Fairs – eller på jobb for hyttetuner i Geilolia.


Lang reise

Birgit Haugen er født i Alvdal, jobbet som aupair i London et år, og skulle tilbake til Norge med ambisjon om å få jobb i Posten.


Det var på dette tidspunktet hun ga etter for en innskytelse, og tok toget til Geilo. 20 år gammel ble hun stuepike på Bardøla Høyfjellshotell, på 1990-tallet turistsjef. Hun ble værende på Geilo i 16 år. Senere kom hun tilbake, og jobber fremdeles med reiseliv på Geilo.


Oppdaget landskapet

– Vi skaffet oss en liten fritidsleilighet på Golsfjellet og begynte å sykle der. Alle stølsveien og avstikkerne vi fant var helt utrolige. Jeg ante ikke at slike sykkelmuligheter fantes i fjellheimen og kulturlandskapet der vi holdt til. Det var nesten ingen andre enn oss der oppe! Oppdagelsene medførte at tanken på å skrive en bok meldte seg.


– Så tok du sjansen, hvordan jobbet du med den?


– Jeg skrev ned opplevelsene etter hver tur jeg syklet. Tok en masse bilder og lagde et utkast til hvordan jeg ville at boken skulle se ut, for det hadde jeg en klar oppfatning av. En venn anbefalte Kolofon Forlag, og slik ble det. For meg har det vært en ryddig og fin opplevelse, og nå i dag er jeg glad for at jeg valgte å gi ut boken selv ved hjelp av Kolofon, fordi du hele tiden selv har kontroll over ditt eget produkt, opplaget og de inntektene salget gir.


TRADISJON: Melkebilen kommer flere ganger i uken, og gjør det mulig å opprettholde det tradisjonsrike stølslivet i fjellheimen. (Foto: Birgit Haugen.)


Boken skapte liv

Birgit Haugens bok «Mjølkevegen med avstikkere» har faktisk betydd mye for mange. – Jeg må innrømme at jeg har fått utrolig mange positive tilbakemeldinger. Aldri har det vært så mange syklister i fjellområdene der som i fjor. Besøkene har lagt grunnlaget for at sportsbutikker og andre næringer har økt omsetningen og trygget sin eksistens i sommermånedene. Det er en god følelse å ha bidratt til sånt.


– Du har til og med reddet en landhandel, eller en stølshandel, som ellers trolig ville ha vært stengt i dag, var det ikke for boken din?


NYTT LIV: Boken «Mjølkevegen med avstikkere» har bidratt til å skape nytt liv og overlevelsesevne hos Langestølen kolonial, i dag en av Norges mest besøkte sykkelkafeer. (Foto: Birgit Haugen.)


– Det er i alle fall nesten sant. Jeg ble kjent med Kirsten, den nærmere 70 år gamle driveren av Langestølen kolonial. Hun hadde holdt på i 50 år og servert rømmegrøt med saft laget av bær hun plukka selv. Hun ville gi seg, men jeg fikk henne til å love meg ikke å legge ned før boka var utgitt. Folk strømmet til. Stadig flere fikk kjennskap til opplevelsesmulighetene i området gjennom boka. Én gang tellet jeg 47 sykler parkert utenfor samtidig. I dag har den yngre generasjon overtatt, og stedet er blitt en av Norges best besøkte sykkelkafeer. Historien om Langestølen er både vakker og genuin, sier Birgit Haugen.