Reisen tilbake til det egentlige
Mer enn førti år har gått siden de så hverandre sist. Nå møtes to mennesker igjen på en strand i India. For Sara blir reisen også et møte med en fortid hun fortsatt forsøker å forstå. I romanen ´Samtaler på stranda´ lar Mette Werner fortellerstemmen fra ´Ode til lyset´ tre fram fra bakgrunnen. Denne gangen er det hennes egen historie som skal fortelles.
Vi er så heldige å ha fått et intervju med Mette, rett før boklanseringen.
Gratulerer med utgivelse! For eventuelt nye lesere, hvem er forfatter Mette Werner?
– Jeg er utdannet innen film og fjernsyn og har skrevet i flere sjangere. Både dramatikk og prosa. De senere årene har det blitt mest romaner.
– Det viktigste for meg har alltid vært å forsøke å si det som det er. Å søke inn bak myter og populære forestillinger på jakt etter det egentlige.
´Samtaler på stranda´ er en frittstående fortsettelse av ´Ode til lyset´. Kan du fortelle litt om hvorfor du som forfatter velger å bevege deg videre i samme univers som sist?
– Ode til lyset blir fortalt av en navnløs forteller med kallenavnet Snapp. Hun skildrer et langt samliv med en annen kvinne, Julie. Vi får være med dem på lange reiser i utlandet hvor de nysgjerrige oppsøker nye steder og opplevelser. Parallelt med disse eventyrene får vi en nøktern skildring av Julies sykdom og altfor tidlige død.
– Underveis i fortellingen om samlivet deres, holder Snapp sitt eget liv mer i bakgrunnen. Men nå, noen år etter at Julie er borte, er det hennes tur. I virkeligheten heter hun Sara, og i Samtaler på stranda får vi oppleve hennes ferd gjennom livet.
– Det er altså ikke snakk om en serie, men om to frittstående romaner som utfyller hverandre.
Du har tidligere gitt ut bøker på ulike forlag. Hvordan har du opplevd samarbeidet med Kolofon?
– Som et lykkelig valg. Det har virket befriende å ta skjeen i egen hånd. Jeg har kunnet hyre inn folk som jeg er på bølgelengde med, til viktige oppgaver som redaktør, omslagsmaler og designer. Samtidig har forlaget stått til tjeneste med alt annet jeg har ønsket meg, som lydbok, markedsføring og salg til utlandet. Jeg har blitt møtt med åpenhet og det har vært morsomt å samarbeide med de forskjellige!
Har du noen litterære forbilder?
– Det blir jo mindre av det med åra, men da jeg begynte, i 15-årsalderen, var jeg veldig betatt av Hemingway. Har fortsatt stor sans for hans knappe form, hvordan han får sagt så mye med få ord.
– Senere er det nok Doris Lessing som har hatt størst innflytelse på meg. Ikke stilistisk, jeg syns hun kan være omstendelig på grensa til det kjedelige noen ganger, men den åndelige prosessen hun går igjennom, fra slutten av Martha Quest til Jane Somers dagbøker (ca. 20 år), finner jeg fascinerende. I denne perioden endrer språket hennes seg etter hvert som «jeg’et» hennes langsomt løses opp og gir plass til en stemme som kommer mer fra hjertet enn fra hodet. Det har vært til stor inspirasjon.
Maleriet på omslaget til romanen din har en fin ro i seg. Hvordan valgte du motivet, og hva betyr bokforsiden for deg?
– Maleren Leif Nyland er en god venn. Jeg har fulgt ham siden han begynte å male og har alltid likt bildene hans nettopp på grunn av roen. Det er den som forener oss. Derfor brukte jeg også et av hans bilder til omslaget på ´Ode til lyset´. Men denne gangen var ikke det like lett siden han for det meste henter motivene sine fra en liten bygd på Onsøykysten, og handlingen i ´Samtaler på stranda´ foregår i India … Det ble til at jeg ba ham om å lage noe som kunne passe.
– Da må du fortelle meg historien, sa han.
– Ja, bare kom, svarte jeg.
– Så satt vi der i stua mi, omgitt av flere av bildene hans, mens jeg fortalte historien om de to som møtes på en strand i India etter at de ikke har sett hverandre på mer enn førti år. Han likte den. Det gikk ikke mange dagene før det dukket et anneks på en gul strand på Messenger. Etter hvert kom det flere. Det ble en morsom prosess, bare solnedgangen ville seg ikke helt. Det endte med at han ba meg komme på atelieret og se på alle rødfargene hans.
– At omslaget er viktig, er jeg ikke i tvil om. I dette tilfellet syns jeg det gir ekstra mye til historien. Når jeg begynner å lese, er det som om jeg er innhyllet i de to bildene. Sammen med de gule permene, gir de meg stor glede, avslutter Mette Werner.
´Samtaler på stranda´ kan du handle i Kolofons bokhandel nå – og som alltid sender vi deg bøkene fraktfritt rett i postkassa:
