SOM UGRESS GJENNOM ASFALT
Noen historier er vanskelige å fortelle. For Unn Karin Beinset Magnus har også selve skrivingen vært en kamp.
Hun lærte først å lese og skrive ordentlig som voksen. Dysleksien har fulgt henne hele livet. Nå sitter hun med sin første roman i hendene.
Den heter Ugresse – Stillheten.
– Boken kommer ut med sine feil og skavanker, men slik er livet også. Det er viktig å være seg selv.
Et barn mellom to verdener
´Ugresse – Stillheten´ forteller historien om Trude. Hun vokser opp på en værhard øy mellom fjell og hav. Barndommen preges av omsorgssvikt og overgrep. Samtidig opplever Trude verden på en måte som skiller henne fra menneskene rundt henne.
For henne går det ingen tydelig grense mellom det synlige og det usynlige.
– Trude har alltid vært sammen med meg. Vi er begge født inn i åndeverdenen med ett ben der og det andre i denne verden. For oss er det én og samme verden, forteller Unn.
Den første boka følger Trude fra fødselen og fram til hun er 20 år. Historien er inspirert av virkelige hendelser.
Og gjennom alt følger en gåtefull skikkelse henne:
Munken.
Vennen ingen andre så
Når Trudes liv står i fare, er Munken der. Ingen andre kan se ham.
Hvem han er, gir ikke romanen noe enkelt svar på. En beskytter? En guide? En skikkelse fra en annen virkelighet?
For Unn er Munken langt mer enn en litterær idé.
– Munken har vært sammen med meg fra fødselen. Jeg ble oppmerksom på ham da jeg var ett år, men den gangen forsto jeg ikke hvem han var. Jeg trodde alle hadde en slik venn som ikke alle så.
Senere kom hun til å forstå opplevelsen annerledes.
– Han har vært min guide, veileder og aller beste venn. Han reddet meg alltid når jeg så døden i øynene.
Det åndelige er dermed ikke bare en del av romanens mysterium. Det er også en del av forfatterens egen forståelse av livet og historien hun forteller.
Å lære som voksen
Romanen handler også om noe svært jordnært: å fortsette når forutsetningene ikke er de beste.
For Unn har veien fram til en ferdig bok vært lang. Dysleksien gjorde skriveprosessen krevende. Hun forteller om problemer underveis, men også om løsninger. Samt mennesker som hjalp henne videre.
Det viktigste var kanskje at hun selv fortsatte.
– Jeg lærte meg å skrive og lese ordentlig i voksen alder. Det er jeg stolt av.
Nå ønsker hun å bruke erfaringene sine til mer enn bøker. Hun planlegger foredrag om dysleksi og om det å finne sin egen vei når det som er enkelt for andre, kan være vanskelig for deg selv.
At debuten ikke nødvendigvis er perfekt, ønsker hun heller ikke å skjule.
– Boken kommer ut med sine feil og skavanker, men slik er livet også.
Det er en tanke som passer godt sammen med tittelen. Ugress spør ikke om lov til å vokse. Det finner en sprekk.
Historien fortsetter
´Ugresse – Stillheten´ er første del av en planlagt serie. Bok nummer to fortsetter der eneren slutter, og blir en roman med fortellinger fra virkelige hendelser.
Unn trekker fram Karl Ove Knausgård som en forfatter hun setter pris på, særlig måten han skriver på. Hennes egen bok befinner seg et annet sted, i grenselandet mellom roman, levd erfaring og en åndelig virkelighetsforståelse.
Felles for mye av stoffet er likevel ønsket om å fortelle om livet. Uten å gjøre det penere enn det var.
Det finnes en setning i omtalen av boka som oppsummerer Trudes vei:
Som ugresset som finner vei gjennom asfalt og stein, reiser hun seg igjen.
Det samme bildet kan vanskelig unngå å minne om forfatteren selv. Jenta som strevde med ordene, lærte seg å lese og skrive som voksen.
Og som nå har skrevet en hel bok.
´
Denne sikrer du deg ved å bestille via knappen under:
