Stemmer fra en lukket skuff

Hva skjer når man åpner familiens arkiver og lar stemmene fra en av Norges mest betente perioder tale direkte til leseren?

I “Den tause generasjonen. Nasjonal samling: farfar, far – og oss andre” går Dordi Glærum Skuggevik tett på sin egen familiehistorie. Resultatet er et omfattende verk på 1024 sider bygget på brev, artikler, dikt og arkivmateriale fra Riksarkivet, samt egne erfaringer. Eller “1,6 kilo bok”, som hun sier.

Skuggevik kaller det selv et kildeskrift, mer enn et akademisk arbeid. En essayistisk mosaikk.

Den yngste i etterkrigsoppgjøret?

Dordi Glærum Skuggevik ble født 4. mai 1945. Fem dager senere ble faren arrestert for medlemskap i Nasjonal Samling og for å ha meldt seg frivillig til Østfronten. Selv ble hun, knapt to måneder gammel, en del av etterkrigsoppgjøret da sparebankboken hennes med 100 kroner ble beslaglagt. Hun må ha vært den yngste personen som ble økonomisk straffet i det norske etterkrigsoppgjøret.

Gradvis erfarte hun hva det betydde å være «NS-barn». Da faren døde i 1979, fikk hun overlevert papirene hans fra storebroren. Over 40 år senere har hun gått gjennom materialet, systematisert det og vevd det sammen med historisk bakgrunn og egne erfaringer.

– Det mest givende med bokprosessen var nok å lese alle disse brevene, der brevskriveren taler direkte til leseren. Det samme vil jeg nok si om artikler og dikt som disse menneskene har etterlatt seg, forteller hun. – Jeg fikk bli kjent med nære slektninger som jeg ikke har kunnet bli kjent med direkte.

Det vanskeligste?

– Å bestemme seg for hva en skulle ta med i boken, og hva en måtte utelate. Det var med sorg hun måtte la en del bli liggende, sier hun, selv om boken bikket tusen sider. Materialet vil etter hvert bli overlevert til Riksarkivet.

En ung Skuggevik under oppveksten.

«Ja, hvem er man?»

Når hun blir bedt om å beskrive seg selv, svarer Dordi med et lite retorisk spørsmål:

– Ja, hvem er man?

Hun forteller om en oppvekst der litteratur, diktning og politiske diskusjoner fylte stua. I den store Nordmørs-låna ble det lest Fröding, Lagerlöf og Runeberg, sunget Bellman og diskutert storpolitikk og religion «så det smalt i veggene». Men ved matbordet holdt de fred.

Skuggevik tok lærerskole i Bergen, var au-pair i Paris i det russiske eksilmiljøet, ble cand.philol. i musikk og språk, og ble i 1999 utnevnt til Chevalier de l’Ordre de la République Franҫaise des Arts et des Lettres .

– «Lærer og kulturarbeider» har nok vært mitt liv, og jeg er vel dessuten en skrivende person, slår hun fast.

En mosaikk av stemmer

Den tause generasjonen er ikke skrevet som en tradisjonell historiefremstilling om de som havnet på den andre siden i krigsårene. Skuggevik har lagt kildene «utover bordet» og forsøkt å sette dem sammen til et bilde.

– Jeg ville vise landskapet rundt disse menneskene som er blitt gjort så smale og endimensjonale i etterkrigstidens retorikk, fordi jeg har levd innpå dem. Og jeg vet at de slett ikke var «endimensjonale». Historikeren Hans Fredrik Dahl så jo en gang det norske folk inn i hvitøyet fra TV-skjermen, husker jeg, og sa noe sånt som at “de var av våre beste, men ble i ettertid fremstilt som våre verste.”

I boken får brevene, artiklene og diktene tale direkte. Blant annet trekker hun frem farens dikt til Nordahl Grieg som et høydepunkt.

Å skrive seg nærmere

Skuggevik kjente faren godt gjennom oppveksten. De tre eldste søsknene flyttet ut, og Dordi arbeidet mye sammen med ham i fjøset, på jordene og i skogen.

– Arbeidet med den historiske rammen Far vokste opp i, har nok gitt meg en større innsikt i hans livsbetingelser, forteller hun.

Det er likevel farfaren Dordi mener å ha blitt mest kjent med gjennom bokarbeidet. Han døde da hun var tre år gammel, men halvparten av boken handler også om ham. Han var involvert i sentrale bevegelser i norsk samfunnsliv, som stiftelsen av Landmannsforbundet, Bondelaget, Bondepartiet og Fedrelandslaget. En pådriver for utdanning av landsungdommen og omlegging av kostholdet var han også.

– Han var nok dessuten en sentral idéleverandør til bevegelsen Nasjonal Samling – men ikke partiet, for han var sterkt imot partistaten.

Et utvidet landskap

Andre verdenskrig er fortsatt en hovedsjanger i norske bøker og filmer. Hvorfor?

Skuggevik mener fremstillingen lenge har vært for smal. Og heller ikke helt sann. – De som stakk av i første døgn, hadde bruk for en heltehistorie for å kunne komme hjem igjen fra sine eksil, siterer hun faren sin på. – Noen skriver for å styrke det som av enkelte er blitt kalt «Det store norske folkeeventyret». Andre igjen prøver å finne realitetene bak heltehistoriene.

Hun opplever at fortellingene ofte kretser rundt de samme motivene: – Det er han med sykkelen på Karl Johan, Tungtvannsaksjonen og Rinnan. Omattatt-og-omattatt. Og det blir kjedelig.

Hennes håp er at Den tause generasjonen kan utvide landskapet og bidra til større nyansering.

– Etter 80 år bør vi tilstrebe den objektive sannheten. En av dem som har lest manus, mente at boken kunne danne grunnlag for flere nye bøker – og kanskje også filmmanus.

– Vi får se hva som skjer, avslutter Dordi Glærum Skuggevik.

«Den tause generasjonen. Nasjonal samling: farfar, far - og oss andre» handler du fraktfritt og enkelt ved å trykke på knappen under:

KJØP BOKEN HER