Søk

Vi bygger for mye nytt og river for mye gammelt

– Det er på tide at alle får anledning til å mene noe om byggeprosjekter før spaden stikkes i jorda. Da er det jo for sent.


Det sier sivilarkitekt Øyvind Aarvig, som i sin tredje bok, «Arkitekturens mange sider», kommer med innspill som han håper skal gi en helt ny politikk.


– Det har vært altfor lite oppmerksomhet rundt de skapte omgivelsene som i bred forstand er arkitekturen rundt oss. Det har vært en tendens til at man ikke vil diskutere dette med allmennheten. I for stor grad har det vært en diskusjon innenfor fagmiljøet. Nå må vi inkludere alle, fordi alle bør ha et forhold til sine bygde omgivelser og mene at noe er pent eller stygt, sier Aarvig.


SLØSERI: Sivilarkitekt Øyvind Aarvig er ute med sine tredje bok. Han er blant annet opptatt av at det lønner seg å oppgradere et eksisterende hus, fremfor å rive og bygge nytt. (Foto: Stig Nilsson).



Mangesidig


Sivilarkitekten har tung faglig erfaring. Han har blant annet vært universitetsstipendiat ved Norges Tekniske Høgskole, bygnings- og reguleringssjef i Fredrikstad kommune, kursholder ved Arkitektakademiet i NAL og prosjektleder for det nasjonale programmet Framtidens byer. Han har også vært prosjektleder for Fredrikstad kommunes byggeskikkveileder.


Aarvig har tidligere utgitt bøkene «Miljøhåndbok for hus» og «Produkthåndbok for energisparing».


– Det virker som om du er svært opptatt av de miljømessige sidene ved alt som bygges?


– Absolutt. Et hus er ikke bare et hus. Arkitektur er heller ikke bare huset i seg selv. Det er selvfølgelig det som er inni, det funksjonelle, det miljømessige og den sosiale siden av det. Min nye bok behandler arkitektur i vid forstand, og i siste del forsøker jeg å sammenfatte mine synspunkter i en sjekkliste for kvalitet, og et innspill i 10 punkter til en ny arkitekturpolitikk.


– Hva er det viktigste punktet?


– En holdningsendring der vi ser på verdier på en ny måte. Vi må fremheve og løfte opp de verdiene som ikke er så lett å regne i kroner og øre. Det dreier seg om miljø, de sosiale hensynene, om klima- og naturhensyn – som har lett for å tape mot den økonomiske gevinsten ved måten nye prosjekter bygges på. Mange flere må dessuten involveres i debattene om utbygginger, rivninger, modernisering og arkitektur generelt, fordi det angår oss alle.



Større toleranse


– Men blir det ikke vanskelig å komme i mål, fordi det er smak og behag vi diskuterer her?


– Jo, men vi må ha større toleranse for ulike synspunkter, mener Øyvind Aarvig. Han viser til det såkalte Arkitekturopprøret, en gruppering som mener at arkitekturen i Norge gjennom flere år er blitt stygg, særlig fordi norske arkitekter er blitt vingeklippet.


– Arkitektopprøret er et forsøk på å bringe inn elementer som er mer klassisk inspirert, men har en tendens til å være for negativt innstilt til modernismen. Jeg mener at det fins mye bra innen modernismen, men også veldig mye dårlig. Vi bør kunne tåle at det ene eller det andre synspunktet får leve side om side


– Hvordan skal «hvermannsen» komme bedre med i prosessen?


– Det har ofte dreid seg om at naboer og omgivelser har våknet først når byggingen er igangsatt. Da har mange allerede gått glipp av lange prosesser med reguleringsplaner, offentlig ettersyn og høring. Kanskje er nabovarsler vært sendt ut, kanskje har noen vært våkne og protestert eller klaget på vedtak, men så er ikke disse protestene tatt til følge, og først når spaden er satt i jorda reagerer folk. Da er det som regel for sent, sier Aarvig.


– Og løsningen er?


– Vi må få til bedre medvirkningsprosesser, planene må kommuniseres bedre ut til offentligheten, slik at vi får en større debatt på forhånd.


– Men vil folk engasjere seg av den grunn?


– En slik endring fordrer jo selvsagt også at så mange som mulig bryr seg om arkitektur og at planene presenteres på en slik måte at alle forstår hva de innebærer. Alle har dessuten rett til å mene, og alle har rett til å mene at noe er pent eller stygt.

Husmord-vinduer


– Sett fra et folkelig synspunkt har det ofte vært slik at borettslag og offentlige instanser har forlangt at alle hus skal ha samme farge – eller så har folk bare slengt på en «firkant» med flatt tak uten sammenheng med hovedbygningen bare for å utvide stuen, og dermed skapt et temmelig stygt bygg?


– Ja, det har vært slik, og det er slik, men mye har heldigvis skjedd siden jeg startet på mitt arkitekturstudium. Gjennom flere tiår nå er det kommet mange prosjekter der forskjellige fargekombinasjoner er brukt. Og oppfatninger endrer seg positivt i takt med tiden. For eksempel var ikke Sveitserstilen anerkjent i fagmiljøene. I ettertid er denne stilen fremhevet som en flott arkitekturperiode.


– Husmorvindu-farsotten?


– Ja, eller «Husmord-vinduer» som noen kalte det. Mange fine hus ble ødelagt ved å sette inn vinduer uten oppdeling. Andre ble kledd med asbestplater fordi det var billig og vedlikeholdsfritt. Nå er heldigvis mange av dem «avkledd» og de gamle, fine panelene som disse husene var kledd med er tatt frem igjen.



Bygges for mye


– I din nye bok taler du Roma midt imot på den måten at du mener det både bygges og rives for mye?


– Det er viktig å ta bedre på vår bygningsarv. Gamle hus en stor ressurs både som kulturarv, i estetisk forstand og når det gjelder identitet og miljø. Det viser seg også at når man vurderer riving, nybygging eller oppgradering av den eksisterende bygningsmassen for å oppnå et mer klimavennlig hus, får vi ofte et positivt klimaregnskap ved å ta vare på det gamle fremfor å bygge nytt. Blant annet fordi vi har de gamle materialene og fordi det koster å kvitte seg med dem og kjøpe nye. Vi må ikke ofre disse verdiene på det som mange vil kalle «fremskrittets alter», mener Aarvig.

Vil bli annerledes


– Hvordan vil fremtidens hus se ut?


– Jeg tror at fremtidens bygninger kommer til å være enda mer mangfoldige og mangslungne enn det som vi ser i dag, sier han.


– Det er ikke én måte som er den riktige måten å bygge på. Sikkert er det i alle fall at det bygges for mye nytt og rives for mye gammelt. For å sitere en arkitektkollega: «La oss bygge så lite som mulig, og bygge så fint vi kan. Når vi først må.». Samtidig skal vi ta vare på det aller, aller meste av det vi har i dag. Om 40 år står kanskje 80 prosent av det som vi ser i dag fortsatt. Hvordan det vil bli og hvordan det vil se ut er ikke godt å si, men at det vil bli helt annerledes og helt andre regler som gjelder i fremtiden, det er jeg helt sikker på, sier Øyvind Aarvig.