EN VERKTØYKASSE FOR GODE STEDER
- for 11 minutter siden
- 3 min lesing
Du har sikkert lagt merke til det selv. Noen tettsteder og byrom bare fungerer; du får beint fram lyst til å gå deg en runde i området og kikke. Helhetlig planlagt urban tetthet er en forutsetning for levende byer, med sine lave transportbehov og sterke offentlige rom.
Langt oftere støter du dessverre på det motsatte. Svakt fungerende byrom med få sosiale møteplasser. Fragmenterte og menneskefiendtlige. Kaldt, uinspirert og estetisk på villspor.
Med sin nye bok Byplanoppgjøret går arkitekt Knut Selberg løs på dagens norske areal- og byplanlegging. Han viser eksempler på grep som fungerer, og forklarer hvorfor andre prosjekter mislykkes. Boka er nemlig både en systemkritikk og et veikart. Hvordan kan vi skape byutvikling der planlegging ikke bare løser tekniske krav, men også skaper gode steder å leve?
La oss høre hva Selberg selv har å si.
Gratulerer med utgivelse! Hvorfor bestemte du deg for å ta et oppgjør i bokform med norske byplaner?
– Helhetstanken rundt planlegging har gått tapt i forhold til en aggregering av ulike ideelle sektorkrav. Summen av slike krav skaper ingen helhet som er etterspurt eller ønsket. Boka demonstrerer dette dilemmaet, der gode intensjoner likevel leder inn i en elendighet. Da ble det et poeng å få dette ned på papiret og underbygge mine påstander; men også vise hvilke endringer som må til for at vi skal komme videre.
Du er arkitekt og arealplanlegger selv. Hender det fortsatt at byplaner bestemmes uten innspill fra eksperter på ditt fagfelt?
– Eksperter (les: sektorinteresser) er overalt. Og alle krever at deres krav følges, fullstendig uavhengig av konsekvens eller effekt.
I boka belyser du forskjellen mellom tomtebasert og stedsbasert utvikling. Kan du gi et godt eksempel på vellykket nyere stedsbasert utvikling her til lands?
– God stedsutvikling er dessverre sjelden vare. Men det finnes unntak. Et godt eksempel er Bukta i Stavern, som vi tegnet på 90 tallet.
Og hvilken by eller tettsted i Norge har bommet aller styggest på bymiljø?
– Umulig å si, da alle byer i ulik grad har bommet. De som ble bygget opp etter krigen er ille, med unntak av Kristiansund.
Nesten alle mennesker liker seg i europeiske gamlebyer, mens de færreste trives rundt rettvinklede klosser i stål og glass. Hvorfor legges det mindre vekt på varm estetikk i arkitekturen nå enn før?
– Alt som planlegges og bygges må møte krav fra plan og bygningsloven samt TEK 17 (teknisk forskrift). Dette, i tillegg til at byggeri er barbert for kvaliteter, skaper et slags minste felles multiplum. Modernismen med idealet "less is more" blir da lett «less is less". Vi er der idag. Reaksjonene også. Arkitekturopprøret gjør en jobb med å bevisstgjøre folk på hva som er fint og stygt. Men som basis ligger føringene fra myndigheter, og deres eksisterende planidealer med blokker slengt ut over landskapet. Så vi må endre hvordan vi planlegger og bygger!
Boka di byr ikke kun på kritikk, men også et veikart for bedre byutvikling framover. Er du optimistisk på å bli hørt?
– Jeg vet at «noen» hører … Håper at det blir mange, da basis for boka jo er faktisk kunnskap – det vil nærmest si matematikk der prinsippene ikke bare er ren og skjær synsing rundt iboende egenskaper i forhold til layout.
Denne boka bør så absolutt ha et publikum, for tematikken angår alle som ikke bor alene på en øde knaus. Byplanoppgjøret - Verktøykasse for gode steder er nå tilgjengelig i bokhandel. Finn ut mer om utgivelsen ved å trykke på knappen under!
