Søk

Endelig en egen biografi om fenomenet den norske hytta

Forfatter og journalist Einar Odden er bokaktuell med intet mindre enn en biografi om den norske hytta.


Boken «Den norske hytta – en biografi», utgitt på Kolofon Forlag, beskriver hvordan den i motvind og medvind gjennom mer enn 150 år har vokst fram til å bli et fenomen svært mange er opptatt av og delaktig i: Hytta.


Blant mye annet utløser våre hytter en årlig overføring fra by til land som nasjonen aldri har sett maken til, og nybyggmarkedet for hytter er anslagsvis beregnet til 15 milliarder kroner.

HYTTEFOLK: Eiendomsmegler Bente Holen Bergseng selger hytter, mens forfatter og journalist Einar Odden har skrevet den norske hyttas historie. Sammen har de det hyggelig på trammen på Vy-hytta på Maihaugen (Foto: privat).


Smått og stort

Historien om den norske hytta er en skattkiste breddfull av fortellinger, fra 1860 og fram

til i dag. Den første som bygde seg hytte i fjellet for å leve uforpliktende fritt i Rondane på sensommeren var en irsk greve. Han hadde hverken dør eller vindu i steinhytta si.


De første som bygde seg behagelige tømmerhytter, var godt forspente folk fra Oslo. De kjøpte ei enorm tomt og et godt fiskevann i 1890 og bygde seg store hytter uten kjøkken på Gålå i Gudbrandsdalen. Måltidene ble inntatt i spisesalen på deres eget sanatorium, landets eneste sanatorium uten pasienter. Tjenerskapet spiste med barna i et hjørne av

spisesalen.


Venner og uvenner

Den norske hytta har både venner og uvenner. Noen vil stoppe hyttebygging for å redde naturen, andre vil ikke ha flere fremmedfolk i bygda si. Når grunneiere vil selge tomter, vil utbyggerne bygge og selge mens folk vil kjøpe. Litt spesielt er det at folk som har hytte ofte går til angrep på andre folk som vil få bygget seg hytte i nabolaget. Konfliktene er mange, men de fleste er gjerne små.


Erfaren skribent

Einar Odden, født i 1954 i Øyer kommune, er journalist og forfatter. I 1979 tok han Bachelor of Arts in Speech & Communications ved University of Wisconsin. Deretter har han jobbet som journalist i Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer, vært nyhetsredaktør i Dagningen i 1988 og leder for A-pressens OL-redaksjon fra 1989-1994, foran OL på Lillehammer. Videre jobbet han som frittgående journalist fram til sammenslåingen til GD (Gudbrandsdølen Dagningen) og som journalist og kommentator fram til han pensjonerte seg i november 2016.