Torhild Skårland er bokaktuell i disse dager med «Jeg har noe å si», en bok om å få sagt det som er viktig for den enkelte.
Forfatter og spesialpedagog Torhild Skårland arbeider i et spesialpedagogisk team, i hovedsak i barnehage. I boken «Jeg har noe å si», utgitt på Kolofon Forlag, får vi anledning til å prøve ut alternative og sammensatte måter å kommunisere med barn på, som til sammen inkluderer alle barn.
ALTERNATIV: Spesialpedagog Torhild Skårland er bokaktuell med «Jeg har noe å si» på Kolofon Forlag, en bok for de minste om «alternativ og supplerende kommunikasjon» (ASK).
Lese, peke, snakke
«Jeg har noe å si» er beregnet på aldersgruppen opp til seks år. Den kan leses på mange måter, og kan brukes av barna selv, av foreldre, besteforeldre, ansatte i barnehager, i skoleverket, på helsestasjoner og alle andre arenaer som barn er en del av.
Bokens form er enkel tekst sammen med bilder. Siden barn kan ha ulikt fokus for hva som fanger oppmerksomheten, kan det å lese, peke og snakke om det vi ser være en god måte å bruke «Jeg har noe å si» på.
Tanja Markhus står for illustrasjonene til Torhild Skårlands tekst.
Alle i ett språkmiljø
I denne boken bruker forfatteren spørsmålet om favoritt-is som utgangspunkt. De aller fleste liker iskrem, men smaken på favorittisen er ulik. Når en gruppe barn kommuniserer om dette, vil også metodene være ulike.
Alle barn har et språk, men det barnet har å si kan uttrykkes på mange måter og nivåer. Noen er på vei i sin talespråkutvikling, andre mangler språk. Her kan noen former for «alternativ og supplerende kommunikasjon» (ASK) være til stor hjelp. ASK er forkortelse for «alternativ og supplerende kommunikasjon».
Ved å samle de ulike måtene å «snakke» sammen på i ett og samme språkmiljø, kan en sammensatt gruppe av barn få mulighet til å identifisere seg med de ulike måtene å «snakke» sammen på. Dermed inkluderes både barn som har ingen eller liten språkutvikling med dem som er kommet langt i utviklingen av sitt talespråk i én og samme gruppe.
Må ha språk
Vi trenger et språk for å utvikle oss. På grunn av medfødte tilstander, skader eller sykdom, er noen ute av stand til å kommunisere ved hjelp av tale. Ved bruk av ASK i kommunikasjon med alle barn, der noen har talespråk og noen ikke har det, vil alle disse kommunikasjonsmåtene med andre ord kombineres, og utgjøre et språkmiljø med plass til alle.
